Ustabilt og uhåndgripelig? En metodologisk diskusjon om dynamisk systemteori som tilnærming til variabilitet i andrespråksutvikling

Abstract

Denne artikkelen tar for seg hvordan man kan studere variabilitet i andrespråkslæring med utgangspunkt i dynamisk systemteori (DST), og viser hvordan DST kaster nytt lys over betydningen av variabilitet for endring og utvikling i andrespråkslæring. Tradisjonelt har variabilitet blitt betraktet som et brudd på systematikk som krever forklaring, mens rollen variabilitet spiller for utvikling og læring er det som framheves i DST. I artikkelen sammenfatter og drøfter vi sentrale metodologiske prinsipper og overveielser i forskning på språkutvikling innenfor DST, inkludert studiedesign, operasjonalisering av variabilitet og metodiske verktøy, med mål om å bidra til å videreutvikle forskningen på norsk innlærerspråk. Vi demonstrerer hvordan variabilitet kan studeres og tolkes i tråd med DST i longitudinelle data fra to voksne norskstudenters bruk av synes og tro, og artikkelen peker ut noen muligheter for hvordan slike data kan analyseres med økt statistisk raffinitet. Avslutningsvis argumenterer vi for at DST bidrar til økt teoretisk og metodologisk bevissthet om variabilitet og utvikling i andrespråkslæring som bør få konsekvenser for studiet av innlærerspråk, samtidig som diskusjonen også synliggjør at mer forskning er nødvendig for å avklare potensial og begrensninger ved dynamisk teori som prisme og verktøy for å forstå endring i andrespråksutvikling.

Abstract:

This paper discusses the possible impact of Dynamic Systems Theory (DST) on the study of learner language. The focus is on how DST as a methodology can provide insight about the meaning of variation and variability in second language learning. Traditionally, variation was seen as a breach in systematicity that needed to be explained. In DST, variability plays a key role in development and learning: in order for development to take place, the learner needs selection possibilities, allowing her to choose the right solution in a given situation. Variability is thus a prerequisite for development. In this paper, we discuss central methodological issues connected to researching language within the DST paradigm, such as designing the study and operationalising variability. We also present some tools and techniques for analysing language from a dynamic perspective, and demonstrate their use on longitudinal data from two adult learners and their use of synes and tro, two lexemes corresponding to English ‘think’. We argue that the DST research paradigm allows for a better understanding of the second language learning process, and should be recognized as such in the study of learner language. At the same time, we also acknowledge and discuss methodological limitations of the dynamic theory for studying second language development.