Verdier, humor og danning: En analyse av Kjell Aukrusts Alvdalstrilogi

Abstract

Norsk: Denne oppgaven tar til sikte på å undersøke Kjell Aukrusts bøker, Simen (1958), Bror min (1960) og Bonden (1964), som sammen utgjør Alvdalstrilogien, og se på hvordan verdiene likeverd, likestilling, solidaritet og nestekjærlighet kommer til uttrykk gjennom historiene og humoren i bøkene. Etter innføringen av det nye læreplanverket i 2020, er verdiene fremhevet og utdypet mer enn noen gang, spesielt gjennom læreplanens overordnede del. Derfor ville det være interessant å studere hvilken plass slike «klassikere», som Aukrusts tekster kan regnes å være, kan ha i dagens skole som legger så stor vekt på verdier. Bøkene ses i sammenheng med et utvalg verdier som blant annet er uttrykt gjennom Opplæringslova, og siden verdiene knyttes til danningsoppdraget i skolen, vil også denne oppgaven se på hvordan lesingen av bøkene til Aukrust kan bidra i dette danningsoppdraget. Historiene i bøkene av Aukrust, fremstiller de nevnte verdiene på ulike måter, og det er både samsvar, men også konflikter med skolens verdisyn. Også humoren representerer sitt sett med verdier, og særlig gjennom den inkongruente humoren kan danningspotensialet være stort. Ifølge Nussbaum (2016), kan dobbeltheten i humoren oppleves som verdibrytninger. Dette kan få leseren til å reflektere over sin egen identitet og utvikle evnen til å forstå seg selv. Slettan (2020) mener at i lesingen av humoristiske tekster, vil leseren bevege seg i et grenseland mellom nærhet og distanse, der man kan betrakte humoristiske hendelser på avstand, samtidig som man vil forsøke å knytte noe av situasjonen til sitt eget liv. Dette kan skape et refleksjonsrom over hvem man er, eller vil være, i forhold til hvem i bøkene man identifiserer seg med. Det er spesielt i latterliggjøringen av karakterene at danningspotensialet kan være ekstra stort, nettopp fordi denne litteraturen ikke legger opp til at vi skal synes synd på noen. Det er likevel mange hensyn å ta, dersom den unge leseren skal ta fatt på disse bøkene, blant annet med tanke på de kulturelle referansene som ligger i tekstene, siden disse eldre bøkene kan inneholde flere referanser som dagens unge ikke kjenner like godt til. Dersom denne kløften blir for stor, sier blant annet E.D. Hirsch (1987) at dette vil hindre kommunikasjonen mellom tekst og leser. Derfor er det viktig med tilrettelegging og arbeid med tekstene for at lesningen skal kunne gi et best mulig utbytte, særlig med tanke på potensialet for danning.

English: This paper aims at exploring Kjell Aukrust’s books, Simen (1958), Bror min (1960) and Bonden (1964), which together represent Alvdalstrilogien, and look at how values, such as equal rights, equality, solidarity, and charity are expressed through the stories and the text’s humour. After the introduction of the new curriculum in 2020, the values are more emphasised and elaborate than ever before, especially through the core curriculum. Therefore, it would be interesting to study in what way such “classic” texts can fit in, in a modern school that places emphasise on values. The books will be seen in the context of a selection of values that could be found in The Education Act, and since values are linked to the school’s mission of the student’s all-round development (Bildung), this paper will evaluate how reading these books, could contribute to this assignment. The stories in Aukrust’s books, present the values as mentioned, in different ways. They appear in accordance with the school’s view on values, but they also contradict this view. The humour itself represents its own set of values, and especially through the incongruent humour, the potential of all-round development can be great. According to Nussbaum (2016), the double aspect of humour can lead to an experience of conflict with values. This gives the reader a chance to reflect on its own identity and develop the ability of self-understanding. Slettan (2020) thinks that by reading humorous texts, the reader can look upon humorous episodes at a distance, at the same time as they connect certain aspects to their own life. This can make the reader reflect upon who they are, or want to be, regarding which characters they identify as. It is especially the ridicule of characters that holds the potential for all-round development because this literature does not arrange for us to feel sorry for anyone. There are numerous considerations to take when choosing to present these books to a young reader. Amongst them are the cultural references that these texts hold, because of the text’s age, and many adolescents may not know these references as well as an older generation. If the gap is too large, E.D. Hirsch (1987) says this will hinder the communication between text and reader. Therefore, it is important to prepare the reader for these texts to get the full trade-off, regarding the potential of all-round development.