| dc.description.abstract | Formålet mitt med denne oppgaven har vært å få kunnskap om hva som kan ha bidratt til å
forme Maria Montessoris syn på spesialpedagogiske utfordringer. Dette har jeg grepet fatt i
ved å ta utgangspunkt i det idèhistoriske landskapet som Maria Montessori ble født inn i
gjennom å presentere de tidsriktige rådende politiske, filosofiske, og religiøse strømningene.
Maria Montessori var ikke fornøyd med utdanningsinstitusjonene på sin tid og så et sterkt
behov for endring av et system som etter hennes oppfatning isolerte barna fra samfunnet.
Maria Montessori jobbet derfor for å få skolen som en større del av samfunnet hvor barna
skulle være premissleverandørene. Gjennom å bygge videre på sine inspiratorers tanker og
sinnetreningsmateriell utviklet hun gjennom sitt arbeid med idiotbarna på galehuset San
Giovanni i Roma, en systematisk metode som bygget på det tilstedeværende barnet i
utvikling.
Gjennom oppgaven blir vi kjent med både kjente og for meg hittil mindre kjente inspiratorer,
og de presenteres med den hensikt å belyse hvordan de kan ha bidratt til å forme Maria
Montessoris syn på spesialpedagogiske utfordringer. Disse utfordringene griper jeg fatt i ved å
dele de inn i Peder Haugs (1995) inndeling, ideologiske basis for spesialpedagogiske
utfordringer, det individuelle perspektivet på spesialpedagogiske utfordringer, samt det
samfunnsmessige perspektivet på spesialpedagogiske utfordringer.
Etter å ha drøftet meg fram til hennes menneskesyn og verdier, samt sett på hennes forhold til
samfunnet for øvrig, kommer jeg fram til konklusjonen om at montessoriskolene er et tidlig
resultat av integreringstanken. Pedagogikken ble utarbeidet med teknikker og materiell fra
den franske handikappedagogikken og utprøvd på idiotene. Med stor suksess ble det overført
til normalbarna, men selv om jeg tidligere har hatt inntrykk av at Maria Montessori da forlot
idiotbarna for å arbeide med normalbarna, har jeg gjennom denne oppgaven kommet frem til
en erkjennelse av at hun i klassene sine hadde rom for hele den naturlige variasjonsbredden du
kan finne blant menneskene.
Dette masterarbeidet følger hennes prosess i å utvikle denne inkluderende pedagogikken og
tar oss med på en idèhistoriske reise fra en medisinsk og individfokusert forståelse av idioti
blant 1800-tallets leger og filosofer, til spesialpedagogikken som et samfunnsansvar i
skjæringspunktet mellom ideologier, samfunnsinteresser og fagoppfatninger. Derav tittelen på
oppgaven: Fra idioti til spesialpedagogiske utfordringer. | nb_NO |
