| dc.description.abstract | I denne oppgaven belyses den første samtalen med foreldrene i en undersøkelse hos barneverntjenesten. Vårt fokus er saksbehandlerens komplekse utgangspunkt for møtet, og hvordan møtet gjennomføres. Vi har gjennomført kvalitative semistrukturerte intervjuer med syv erfarne barnevernsarbeidere som har lang erfaring med undersøkelsesarbeid, og vi har funnet faktorer som påvirker kvaliteten i denne første samtalen, og som påvirker samarbeidet med foreldrene. Makten barnevernet har til å gjennomføre tvang, og herav også å plassere barn utenfor hjemmet, gjør at utgangspunktet for samtalen er krevende. I tillegg har det vært et mediefokus på barneverntjenesten som etter vår mening har økt målgruppens redsel for barnevernet fremfor å bidra til en nyansert beskrivelse av det bidraget barneverntjenesten gjør i samfunnet. Relasjonen saksbehandleren oppnår med foreldrene, fremstår som sentralt for hvor vellykket den første samtalen blir. Teorigrunnlaget er derfor konsentrert rundt dette området og omfatter kommunikasjon, mentalisering, empowerment og erfaringsbasert kunnskap for å nevne noe. Når vi knyttet teorien opp mot de resultatene vi fant i våre intervjuer, gjorde vi interessante funn om hvordan barnevernsarbeideren får til en slik samtale. Et overraskende positivt element i disse funnene, var at så godt som samtlige informanter beskriver at foreldrene går ut av dette vanskelige første møtet tryggere og mer “lettet” enn da møtet startet. For å få til dette beskriver informantene at de bruker mye tid på å regulere følelser hos foreldrene i den hensikt å skape en grobunn for relasjon, som igjen vil gjøre det videre samarbeidet lettere. Dette er en krevende øvelse, og det fremkommer at den viktigste faktoren for en god undersøkelse i barneverntjenesten, er de ulike saksbehandlerne som gjennomfører førstegangssamtalen. Førstegangssamtalen fungerer best dersom den er preget av dialog og aktiv lytting, og at ikke metodiske verktøy blir den mest fremtredende arbeidsmetoden i samtalen. Det er den enkelte barnevernsarbeiderens livserfaring og teoretiske plattform som blir avgjørende faktorer for måloppnåelse. Denne erfaringsbaserte kunnskapen er vanskelig å sette ord på. Det er en form for intuisjon som viser seg i foreldrenes opplevelse av verdighet, likeverd og medvirkning i den første samtalen med barneverntjenesten i en undersøkelse. | en_US |
