Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSylju, June Edvardsen
dc.contributor.authorMoen, Irene
dc.date.accessioned2022-01-23T13:18:07Z
dc.date.available2022-01-23T13:18:07Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2838790
dc.description.abstractBakgrunn: Denne studien omhandler hvordan det var å være behandler innen psykisk helsearbeid for overlevende, berørte og pårørende etter terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011. Hensikten: Øke kunnskap om ivaretakelse av behandlere som jobber med mennesker som opplever ekstreme kriser. Metode: Seks deltakere ble intervjuet i denne kvalitative studien. Det ble benyttet semistrukturerte intervjuer som datainnsamlingsmetode. Intervjuene ble tatt opp på diktafon og transkribert i sin helhet. Analysen ble gjennomført ved bruk av Malteruds systematiske tekstkondensering. Resultat: Tre hovedkategorier ble identifisert og disse er behandlerrollen i en nasjonal krise, arbeidsmengde og belastning samt veiledning og støtte. Konklusjon: Funnene viser at deltakerne savnet støtte og veiledning. Det viste seg også ekstra utfordrende å hjelpe de med minoritetsbakgrunn. Behovet for psykoedukasjon viste seg å være veldig viktig i krisearbeidet og et mer tverrfaglig samarbeid ble etterlyst.en_US
dc.description.abstractEngelsk sammendrag (abstract) Background: This study deals with what it was like to be a therapist in mental health work for survivors and relatives after the terrorist attack on Utøya on 22 July 2011. Purpose: Increased knowledge about caring for therapists who work with people who are experiencing a crisis. Method: Six participants were interviewed in this qualitative study. Semi-structured interviews were used as a data collection method. The interviews were recorded on a dictaphone and transcribed in their entirety. The analysis was carried out using Malterud's systematic text condensation. Results: Three main categories were identified in national crisis as: the role of treatment, the workload and strain, and third, guidance and support. Conclusion: The findings show that the participants lacked support and guidance. It also proved extra challenging to help those with a minority background. The need for psychoeducation proved to be very important in the crisis work and more interdisciplinary collaboration was called for.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.subjectpsykisk helsearbeiden_US
dc.subjectterrorangrepen_US
dc.subjectkriseren_US
dc.title«Jeg ser deg, hvem ser meg?»en_US
dc.title.alternative“I see you, who sees me?”en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800en_US
dc.source.pagenumber67en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel