«Plutselig ble det bare det beste jeg har gjort i hele mitt liv» : En kvalitativ undersøkelse av ungdommers opplevelser av å delta på lavterskel fritidstilbud
Abstract
Oppgaven vår er en kvalitativ undersøkelse av 13 ungdommers opplevelser og erfaringer
knyttet til fritidsaktiviteter. Felles for ungdommene er at de er deltakere av et fritidstilbud som
er satt i gang for å inkludere barn og ungdom som vokser opp i familier med lav inntekt.
Bakgrunn for oppgaven er at antall barn og unge som vokser opp i lavinntekt Norge er økende, og vi vet at dette medfører en rekke risikofaktorer som kan ha negative konsekvenser i oppveksten. Det å kunne delta på arenaer, eksempelvis fritidsaktiviteter, kan virke beskyttende og kompenserende mot disse påkjenningene kan derfor være en viktig faktor for å dempe uheldige konsekvenser. Fritidsaktiviteter kan være universelle og åpne, rettet mot alle, slik som ordinære organiserte aktiviteter, fotball, håndball og lignende. Eller det kan være målrettede tilbud, med lave eller ingen kostnader, såkalte lavterskeltilbud.
Målet er å få innsikt i hvordan ungdom erfarer det er å delta på et lavterskel fritidstilbud. Opplever de tilbudene som tilgjengelige, og hvilken grad opplever de mestring eller stigma knyttet til deltakelsen. Det er også interessant å finne hvilke erfaringer de har hatt med å delta på ordinære fritidstilbud, og om de har opplevd noen barrierer i forhold til det. Vi gjennomførte 2 fokusgruppeintervjuer med ungdom som deltar på to forskjellige lavterskeltilbud, en fritidsklubb og en kampsportklubb, for å få svar på problemstillingen:
“Hvordan opplever ungdom fra lavinntektsfamilier å delta på lavterskel fritidstilbud?”
I intervjuene forteller flere av ungdommen om at de har deltatt på organiserte ordinære fritidstilbud som dans, fotball og håndball når de var yngre, før de startet på lavterskeltilbudet. De oppgir flere grunner til at de har sluttet på disse aktivitetene. Mange forteller at det ble for stor økonomisk belastning for familien, noen forteller at det var transport til aktiviteten som var problematisk og andre forteller om utfordringer tilknyttet dugnadsarbeid som de og familien måtte bidra på som salg av doruller og lignende. Ungdommen forteller at hindringer rundt høye kostnader aldri ble snakket om, men at det heller brukte andre forklaringer hvis noen spurte, som at de ikke gadd å være med lenger. Flere forteller også at de opplevde at de ikke hadde noe å drive med når de begynte på ungdomsskolen, delvis fordi de da hadde sluttet på det de drev med og delvis fordi de ikke fikk noen informasjon om hva som fantes av tilbud.
Videre i intervjuene viser våre funn at lavterskelaktiviteten de deltar på nå, som er et kampsport- tilbud og en fritidsklubb, er noe samtlige av ungdommen utrykker at de er utrolig positive og stolte over å delta på. De opplever å være del av et felleskap, de beskriver det selv som deres andre familie. Et sted der de har utviklet seg, fått ny kompetanse og blitt inspirert til å prøve nye ting, som de har mestret med støtte av de andre.
Datagrunnlaget i vår undersøkelse viser at ungdommene er udelt positive i sin opplevelse av å delta på lavterskeltilbudet, og at dette oppleves som en alternativ mestringsarena. Samtidig forteller de om barrierer og stigma knyttet til et utenforskap rundt deltakelse på ordinære fritidsaktiviteter. Som et ledd i dette etterspørres det mer tilgjengelig informasjon og kunnskap, og dette bør formidles ut og i retningslinjer og utøvelse av ulike fritidstilbud, både målrettede lavterskeltilbud og universelle fritidsaktiviteter.