Hvordan kan lærere på ungdomsskolen legge til rette for utvikling av god psykisk helse hos elevene?

Abstract

Forskning viser at rapporteringen av psykiske plager er høy blant dagens ungdom. Disse plagene knyttes i stor grad til symptomer på stress og bekymringer i hverdagen, og da spesielt press på skolen. Fra politisk hold, blir skolen trukket fram som en viktig arena for å møte denne problematikken gjennom forebyggende og helsefremmende arbeid, og i Meld.St 28, ble det bestemt at temaet «Folkehelse og livsmestring» skulle inn som et nytt tverrfaglig tema i skolen. I Læreplanverket er det nye tverrfaglige tema «Folkehelse og livsmestring» tatt med i den overordnede delen, og lærerne skal jobbe med å gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse. Dermed har skolen et stort ansvar for elevene og deres psykiske helse. Med denne bakgrunnen ønsket vi å sette fokus på hvordan lærerne erfarer denne situasjonen. De står i nær posisjon til elevene og kan derfor bidra med verdifull kunnskap om hvordan de kan påvirke elevers psykiske helse i skolen.

Temaet ble belyst ut fra denne problemstillingen:

Hvordan kan lærere på ungdomsskolen legge til rette for utvikling av god psykisk helse hos elever?

For å besvare problemstillingen, valgte vi en kvalitativ metodisk tilnærming hvor vi intervjuet seks ungdomsskolelærere. Teorigrunnlaget omhandler begrepet psykisk helse, og forhold som påvirker den psykiske helse. Vi har fokusert på hvordan dette kan knyttes til læring, skolen som helsefremmende arena, risiko- og beskyttelsesfaktorer, relasjoner og ungdomstiden.

Lærerne opplevde på den ene siden at de hadde muligheter til å påvirke elevenes psykiske helse positivt gjennom gode relasjoner til elevene. Ved å jobbe med det sosiale miljøet i klassen, gi elevene følelsen av mestring og knytte til seg samarbeidspartnere. På den annen side erfarte lærerne barrierer med arbeidet rettet mot elevenes psykiske helse. Disse barrierene kan knyttes til et begrenset handlingsrom for lærerne, som går på tiden de har til rådighet. Det kom også fram at kompetanse blant lærerne og høyt læringstrykk kunne være begrensende for mulighetene de hadde til å jobbe med å utvikle en god psykisk helse hos elevene. Begrepet «generasjon prestasjon» ble også brukt om utfordringen dagens ungdom opplever. Sett i et overordnet perspektiv, er det mye som tyder på at disse utfordringene er et resultat av en dreining mot en prestasjonsorientering i samfunnet vi lever i.