| dc.description.abstract | Det har vært en stor vekst i antall fritidsboliger i Norge de seneste årene. Per 2018 var det ca. 458 000 fritidsboliger i Norge, mot ca. 200 000 ved inngangen til 70-tallet. Veksten har nærmest vært uavbrutt siden krigstiden med en økning på ca. 4-6000 nye fritidsboliger i året (Ellingsen & Arnesen, 2018). I den samme tidsperioden har det også vært en økning i antall vitenskapelige publikasjoner knyttet til fritidsboligfenomenet, spesielt i de nordiske landene (Müller, 2020). På tross av at det er gjort en del forskning på området, er det likevel en del områder som er dårlig dekket. For mens Ericsson et al. (2010, s. 36) påpeker at «Samlet sett er dagens kunnskapsstatus best når det gjelder lokaløkonomiske virkninger», blir påvirkningen fritidsboligutviklingen har på lokalsamfunnene der fritidsboligene bygges trukket fram som et av områdene der det er behov for mer kunnskap knyttet til hvorvidt og hvordan man kan tilrettelegge for at fritidsboligbefolkningen kan bli en ressurs for lokalsamfunnet (Arnesen et al., 2021). I dette notatet søker vi å bidra til å tette dette kunnskapshullet gjennom å se på hvilke virkninger og muligheter tilstedeværelse av fritidsboligbrukere kan ha på lokalsamfunnet. Vi ser også på om fritidsboligbrukere kan bidra til positiv utvikling av lokalsamfunnet og hvordan man kan tilrettelegge for at fritidsboligbefolkningen skal bli en ressurs for lokalsamfunnet. Fokuset i dette notatet ligger altså ikke på hvordan fritidsboligutvikling og bruk påvirker lokaløkonomiske eller kommunaløkonomiske forhold, ei heller hvordan fritidsboligbrukernes tilstedeværelse, i kraft av deres rolle som forbrukere, kan føre til utvikling av nye tjenester og produkter tilpasset deres behov. Fokuset ligger isteden på hvordan fritidsboligbefolkningen kan påvirke sosiokulturelle og samfunnsmessige forhold gjennom tilstedeværelse i vertskommunen, samt hvorvidt fritidsboligbefolkningen kan engasjeres og aktiveres som en ressurs inn i lokal næringsutvikling og innovasjon.
Vi bruker hovedsakelig betegnelsen fritidsboliger framfor hytter i dette notatet. Dette grepet er gjort for å bedre reflektere dagens standard på det vi i det daglige kaller hytter. For der dagligtalen ikke har endret seg har derimot «hyttene» endret seg. Når vi snakker om hytter i dag er det stort sett høyteknologiske, fullutstyrte andrehjem bygd i hyttefelt vi snakker om, heller enn den tradisjonelle frittstående norske hytta uten innlagt vann (Arnesen & Ericsson, 2016).
I dette notatet presenterer vi først den metodologiske tilnærmingen brukt i den systematiske litteraturgjennomgangen som danner grunnlag for analysen. I kapittel 3 presenteres resultatene av analysen som en syntetisert oppsummering av funnene som framgår av de analyserte forskningsarbeidene. Av hensyn til relevans til den norske konteksten er hovedfokuset i presentasjonen av resultatene rettet mot funn fra norske studier, selv om også funn fra de øvrige nordiske landene blir presentert. Kapittelet avsluttes med en presentasjon av mulige strategier og tiltak for hvordan man kan tilrettelegge for at fritidsboligbefolkningen kan bli en ressurs for lokal næringsutvikling, innovasjon og kompetanseoverføring. Notatet avsluttes med en kort oppsummering og konklusjon i kapittel 4. | en_US |
