Pensjonister og lesing av digitale tekster. En kvalitativ studie av hvordan fem pensjonister benytter lesestrategier for å kunne ta del i det digitale samfunnet.
Abstract
Norsk: Denne masteroppgaven tar for seg en gruppe pensjonister og utforsker hvordan allmenne lesestrategier kan benyttes i digitale tekstkonvensjoner. Oppgaven problematiserer allmenne lesestrategier og diskuterer om pensjonister kan benytte seg av kunnskaper de allerede har for å benytte seg av internett, som i dag er en stor del av samfunnet. Problematikken om digitale skiller blir gjennom denne tematiseringen diskutert for å finne ut hva som skal til for ikke å havne på feil side av skillet.
Begrepet ”digitale tekstkonvensjoner” blir diskutert innenfor en ramme av relevant teori. Her blir det vist til klassisk sjangerteori presentert i et retorisk og sosialsemiotisk perspektiv. Multimodalitet, interaktivitet og hypertekstualitet blir presentert, sammen med sjangerteori som omhandler digitale tekster. I tillegg blir faktorer for å avgjøre sjanger i en digital tekst behandlet. Her blir det vist til teoretikere som Berge & Ledin (2001), Miller (2001), Van Leeuwen (2005), Kress (2010), Rosso (2008) og Santini (2007). Videre vil teorier rundt lesing bli fremstilt, i form av klassisk leseteori. Denne teorien vil dreie seg om Roes (2006) før- og underlesingsfaser og L. I. Kulbrandstad (2003) beskrivelse av forskjellige lesemåter og metakognitive strategier. Siden oppgaven dreier seg om lesing av digitale tekster vil det teoretiske rammeverket også innebefatte teori om navigering, blant annet i lys av Protopsaltis.
Utover relevant teori er oppgaven basert på en kvalitativ studie av fem pensjonister fra en mellomstor innlandsby. Pensjonistene ble intervjuet om deres kunnskaper, holdninger og ferdigheter i bruk av internett. De ble også observert og bedt om å gjennomføre en rekke oppgaver på internett. Studiene av pensjonistene blir analysert i analysekapittelet, hvor teorien danner grunnlaget for analysen. Funnene i analysen blir diskutert opp mot oppgavens teoretiske rammeverk og satt inn i et samfunnsmessig perspektiv. English: This master thesis revolves around a group of senior citizens exploring how they use general reading strategies while working with digital texts. This thesis discuss general reading strategies and ask questions as to whether senior citizens can use their previous knowledge as an asset when they use the internet, which today is a major part of society. The issue of digital divide is, by this theme, discussed to acquire knowledge about what it takes to be included into the digital society.
The concept of “digital text conventions” is discussed through a scheme of classical genre theory. Genre theory is presented in a rhetorical and social semiotic perspective. Multimodality, interactivity and hypertextuality are presented together with genre theory about digital texts and other factors that are leading in digital texts. Theorists such as Berge & Ledin (2001), Miller (2001), Van Leeuwen (2005), Kress (2010), Rosso (2008) and Santini (2007) are central. Classical reading theory also presented, including theories about pre- reading and during- reading presented by Roe (2006). L. I. Kulbrandstad (2003) describes different ways of reading and metacognitive strategies are also discussed. In addition, since this thesis is about reading digital texts, the theoretical scheme includes theory about navigation, amongst others, in the perspective of Protopsaltis.
Beyond the theoretical scheme, this thesis is based on a qualitative study of five senior citizens who are inhabitants of a town in the inner country of Norway. The senior citizens are interviewed about their knowledge, attitudes and self-perception in regards to the Internet. They were also observed while completing an amount of tasks online. The studies on the senior citizens are analyzed and the previously mentioned theory forms the foundation for the analysis. The results are discussed against the theoretical framework and put is to a social perspective.
Description
Mastergradsoppgave i digital kommunikasjon og kultur, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark, 2014.