Barn som viser utagerende atferd i barnehagen- Barnehagelærernes profesjonelle kunnskap og ledelse

Abstract

Norsk: Denne masteroppgaven omhandler barnehagelæreres ledelse av arbeidet knyttet til barn som viser utagerende atferd i barnehagen. Oppgaven min bygger på en empirisk undersøkelse i tre barnehager. Mitt utgangspunkt for dette arbeidet har vært at det skrives mye om den flate strukturen i barnehagen og hvorvidt denne påvirker det barnehagelæreriske arbeidet der. Enkelte hevder at det kan være populære oppdragelsesformer som styrer hvordan barn møtes i barnehagen. Jeg har tenkt at barn som viser utagerende atferd kan være en sårbar gruppe i så måte. De er avhengige av barnehagelærere som står fram med trygg kunnskap og som viser vei gjennom ledelse og veiledning slik at disse barna kan få best mulige vilkår for læring og utvikling. Problemstillingen i prosjektet mitt er: Hvordan opplever de barnehagelæreriske lederne i barnehagen egen kunnskap og lederrollen som en del av profesjonsutøvelsen, spesielt med tanke på barn som viser utagerende atferd? For å få svar på denne på denne problemstillingen har jeg valgt å bruke halvstrukturerte fokusgruppeintervjuer. Alle informantene mine er utdannet førskolelærere, og har flere års erfaring som barnehagelæreriske ledere på egen avdeling. De har også alle opplevd å ha barn på avdelingen som har hatt en atferd de mener går inn under definisjonen utagerende atferd. Funnene fra intervjuene jeg har foretatt er drøftet i lys av profesjonsteori, Bourdieu`s begreper felt, habitus og kapital, ledelse og veiledning. Funnene viser at barnehagelærerne opplever at de har en egen kunnskap om barn som viser utagerende atferd som kan knyttes til deres profesjon, og at denne kunnskapen dermed skiller seg fra assistentenes. Jeg ser også av svarene jeg har fått at de opplever at det er en kamp i barnehagen om hva som er god barnehagelærerikk i forhold til disse barna. Som ledere framstår barnehagelærerne ulikt i forhold til tydelighet i rollen, og flere oppgir at de savner større grad av gjennomslagskraft i det daglige. Undersøkelsen viser også at veiledning er et verktøy barnehagelærerne i liten grad benytter seg av for å dele fagkunnskaper rundt utagerende atferd med assistentene. Imidlertid sier samtlige av informanter at de opplever at de allikevel klarer å skape et felles faglig fundament når de utformer mål og gjennomfører tiltak i knyttet til barna jeg tar for meg i oppgaven min.

English: This paper is the thesis work for a master degree in “tilpasset opplæring” at Høgskolen i Hedemark in Norway. This paper builds on an empiric study related to children who shows externalizing behavior in kindergarten. The starting point for my study is related to how work is organized in a traditional way in kindergarten, and how this organization influences the educational quality. It seems that the kindergarten teachers’ might find it difficult to make a breakthrough for their educational knowledge. Children with externalizing behavior can be vulnerable individuals, and the children depend on the educator’s knowledge and leadership so that children can have best possible terms for learning and development. The issue in my paper is: How do the kindergarten teachers experience their own knowledge and leadership as a part of their profession exercise, regarding to children showing externalizing behavior? To answer this issue I have chosen to use semi-structured group interviews. All my informants have a Bachelor degree and several years of experience as educational leaders. All of them have met children who have shown externalizing behavior. Findings in my study are discussed based up on profession-theory, Bourdieu`s concepts, habitus, capital, fields, leadership and guidance. My study illustrates that the kindergarten teachers acknowledge that they have a professional knowledge that separates them from the assistants, and that there are disagreements between pedagogues and assistants attached to what is the children’s best interest. The kindergarten teachers appear differently to what degree they achieve assertiveness on a daily basis, and that guidance is a tool that the pedagogue’s rarely use to share their knowledge with the assistants. However, all of my informants say that they manage to make a joint scientific foundation when they make individual plans for children who show externalizing behaviors.