Frivilligsentraler – I spennet mellom statens forventninger og lokale foreninger

Abstract

Målet med denne masteroppgaven er å se nærmere på forholdet mellom frivilligsentraler og lag og foreninger. Med utgangspunkt i statens forventninger gitt som premiss (Stortingsmelding 39. 2006/2007; Stortingsmelding 10. 2018), stilte vi spørsmålet: Hva leder det åpne handlingsrommet mellom sentraler og foreninger til? For å besvare spørsmålet satte vi opp tre ulike hypoteser. Den første tesen antar at handlingsrommet kan gi en vellykket koordinering og et harmonisk samarbeid. Den andre tesen er at det oppstår konkurranse, med påfølgende destruktive effekter for frivilligheten. Det tredje er antakelsen er at handlingsrommet resulterer i en “nøytral holdning” - midt mellom harmonien og konkurransen, der utfallet er avhengig av konteksten. Tilspisset sett kan dette mellomforholdet ses som en “likegyldig holdning” til foreningens og sentralens omgang med hverandre. Oppgavens empiriske data består av intervjuer med seks daglige ledere av frivilligsentraler med nedslagsfelt i Viken fylke, samt åtte ledere av lag og foreninger innenfor de samme kommunene som frivilligsentralene har sitt tilhold. Våre hovedfunn viser at samarbeid mellom frivilligsentralene og foreningene spenner mellom harmoni og nøytral holdning, og at samarbeid gir harmoni. Videre ser vi at den såkalte nøytrale holdning (mellomforholdet) mellom harmoni og konkurranse er den mest fremtredende. Vi finner også at størrelse på forening kan innvirke på grad av samarbeid. Mindre foreninger ser ut til å ha mer samarbeid med sentralene, enn større foreninger. Flere frivilligsentraler kan oppleve krysspress mellom statlige føringer og lokale behov. Effekter av dette krysspresset mellom stat og kommune kan være den viktigste årsaken til at en ikke ser mer samarbeid. Forhold som kapasitet, fasiliteter, lokale behov, tilgang på frivillige synes være noen av de viktigste variabler som påvirker om det blir samarbeid eller ikke.

Summary The aim of this master thesis is to examine the relationship between “frivilligsentraler” and local societies and associations. With the governments expectations as a premise (Stortingsmelding 39. 2006/2007; Stortingsmelding 10. 2018), we asked the question: What end results can we find as an effect of the broad scope of action between “frivilligsentraler” and associations? To answer the question, we constructed three different hypotheses. Firstly, we assume that the scope of action may result in successful coordination and cooperation characterized by harmony. Secondly, we assume that competition may arise, with subsequent destructive effects for the volunteers. Lastly, we assume that the scope of action creates a “neutral attitude” – between harmony and competition, where the outcome depends on the context. The latter assumption can be understood as an “indifferent opinion” towards the associations and “frivillighetssentralens” relationship. The empirical data of this thesis consist of interviews with six chairmen of “frivilligsentraler” in Viken county, in addition to six chairmen of different associations within the same region. We find that the cooperation between “frivilligsentralene” and the associations extends between harmony and a neutral attitude. Additionally, we find that cooperation creates harmony. Furthermore, we find that the neutral attitude between harmony and competition is the most protuberant. Moreover, we find that the size of the association may have an effect on the level of cooperation. Our findings indicate that smaller associations cooperate to a higher degree compared to larger associations. Some “frivilligsentraler” may experience a conflicting pressure between the governement’s provisions and local requirements. Such conflicting pressures may be the most important reason as to why we do not find more cooperation. Furthermore, our findings indicate that capacity, facilities, local needs and access to volunteers are important variables which may have a positive effect on cooperation.