| dc.description.abstract | Dette er en kvalitativ studie som undersøker kommunikasjon i utfordrende samtaler mellom skole og hjem. Med problemstillingen «Hvordan opplever lærere god kommunikasjon i utfordrende samtaler mellom skole og hjem?» som utgangspunkt, har jeg gjennomført en intervjuundersøkelse med fire lærerinformanter fra ulike steder i Norge.
Undersøkelsen viste at utfordringene i hovedsak oppstår når barna har det vanskelig. Utfordringer med uavklarte forventninger og med å finne en felles problem- eller virkelighetsforståelse kan i slike situasjoner oppstå, og det kreves da noe «ekstra» fra lærerens side for å løse utfordringene. Lærerne gir uttrykk for at gode relasjoner er viktig og at det er deres hovedansvar å skape disse. De virker tydelig å ønske et godt samarbeid preget av gjensidighet og likeverdighet, men støter likevel på utfordringer, konflikter og maktkamper. I saker hvor konflikter oppstår, preges samtalene ofte av vanskelige følelser hos begge parter. De gir uttrykk for at de lærte lite om foreldresamarbeid i utdanningen, at temaet i svært liten grad settes på agendaen i skolens utviklingsarbeid og at deres relasjonskompetanse i all hovedsak stammer fra eget levd liv og yrkeserfaring.
Undersøkelsen viser videre at maktbalansen mellom skole og hjem er i endring og at dette skaper ytterligere utfordringer. Myndighetenes styringssignaler er klare på at foreldre skal ha økt innflytelse og medvirkning på barnas opplæring og skolehverdag. En stadig økende gruppe foreldre gjør dermed sitt inntog hos læreren og bringer med retten i hånda tanker, meninger, ideer og krav fram for læreren. Dette kan oppleves krevende og skape negative følelser og usikkerhet hos læreren. Mye kan tyde på at skole og hjem til dels er i utakt og at foreldrene ligger et hestehode foran når det gjelder utviklingen på samarbeidet. At foreldre står på trappa, banker på og vil inn, men at lærere mangler strategier, kan føle seg truet og at de dermed forsøker å holde en del foreldre på en armlengdes avstand.
I oppgaven argumenterer jeg for at økt relasjons- og kommunikasjonskompetanse og en grunnleggende anerkjennende holdning til foreldre kan være en nøkkel til et godt samarbeid når livet butter for foreldre og barn. | en_US |
