Lærerens møte med utfordrende elevatferd - sett i et mentaliseringsperspektiv

Abstract

Norsk: Denne masteroppgavens tematikk er læreres møte med elevatferd som oppleves utfordrende i skolen. Mitt fokus har vært å få frem pedagogenes stemme om hvordan disse møtene påvirker dem mentalt, hvordan deres egne holdninger og forhistorie preger møtene, og hvordan omgivelsene og de rammene lærerne jobber under, har innvirkning på deres praksis på dette området. Studien har en fenomenologisk tilnærming og problemstillingen som ønskes belyst er: Hvordan opplever lærere møtet med elever som viser utfordrende atferd i skolen? På bakgrunn av denne problemstillingen valgte jeg å intervjue tre lærere på barnetrinnet om deres tanker, refleksjoner og opplevelser i disse møtene. Temaet for oppgaven ble belyst ut fra blant annet tilknytningsteori og teorien om mentalisering. I tillegg er ulike perspektiver på utfordrende atferd og kollegasamarbeid en del av teorigrunnlaget. Mentaliseringsteorien forklarer prosessene som foregår i vårt indre i relasjoner med andre mennesker. Begrepets betydning i en skolesammenheng innebærer både evnen til å sette seg inn i elevens sinnstilstand, vurdere sin egen indre mentale tilstand, og samtidig å se seg selv utenfra, gjennom barnets blikk. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av tematisk analyse, der essensen av lærernes opplevelse trådte frem. Hensikten med studien er ikke å generalisere funnene til å gjelde i alle, lignende kontekster. Målet er at denne forskningsteksten kan bidra inn i en refleksjonsprosess for å utvikle læreres egen praksis, og øke bevisstheten omkring temaene som kommer frem. Funnene tyder på at lærerne er opptatt av å sette seg inn i elevens opplevelse av verden, og å se eleven innenfra. De anser relasjonene med elevene som en av de de sterkeste motivasjonsfaktorene for jobben, og har et stort fokus på relasjonsbygging. Gode relasjoner med elever som kan ha en atferd som oppfattes som utagerende, forebygger uro og konflikter. Den gode relasjonen fungerer også som en beskyttelsesfaktor for lærerne når det gjelder å stå i særlig utfordrende situasjoner med dem. Samtidig uttrykker lærerne at møtet med elever som har en atferd som kan betegnes som innagerende, også er utfordrende. Dette begrunner de blant annet med at disse elevene gir lite av seg selv, og lærerne dermed har lite å spille på i relasjonsbyggingen. Disse elevene står dermed i fare for å gå glipp av fordelene en god elevlærer-relasjon gir. Lærerne etterlyser mer tid til relasjonsbyggingen i det daglige. De ser at egen sinnsstemning og atferd påvirker elevene, og har ulike strategier for å regulere egne følelsestilstander. Betydningen av å ha støttende kollegaer man kan reflektere sammen med, blir trukket frem, men for en av lærerne var denne støtten nesten fraværende. Lærerne står i mange pressede situasjoner i hverdagen der de stadig befinner seg i dilemmaer som går på hvor de skal rette oppmerksomheten sin. De står i et krysspress med å balansere elevenes ulike behov, og ser dette i sammenheng med for få voksne i klasserommet. De gir uttrykk for at disse situasjonene bidrar til å øke stressnivået i hverdagen, og går utover deres trivsel.

English: The topic of this master´s thesis is the teacher´s encounter with student behaviour that is perceived as challenging in school. My focus has been to highlight the voice of the educator in relation to how these meetings affect them mentally, and how their own attitudes and their past affect the encounters. I addition, how the conditions and the framework that the teachers work under, have an impact on their practice in this context. This study has a phenomenological approach and has been based on the following issue: How do teachers experience the encounter with pupils that shows challenging behaviour in school? Based on this issue, I chose to interview three teachers in primary school about their thoughts, reflections, and experiences in these encounters. Attachment theory and the theory of mentalization was used as a theoretical framework for the study. Different perspectives on challenging behaviour and colleague collaboration were also parts of the theoretical basis. Mentalization theory explains the inner, mental processes that takes place when we interact with other people. The significance of this concept in a school context includes the ability to familiarize yourself with the pupil’s state of mind, to assess your own inner state, and at the same time observe yourself from the outside, through the child’s gaze. The collected data material was analysed with the use of thematic analysis, where the essences of the teachers’ experience emerged. The purpose of this study is not to generalize the findings to apply in every similar context. The aim is that this thesis can contribute to a reflection process to develop teachers own practices and raise awareness about the themes that is highlighted. The findings suggest that the teachers are concerned with the possibility to familiarize themselves with the pupil’s perception of the world, to see the child from within. They consider the relationship with the pupils as one of the strongest motivation factors for the job, and they emphasize the importance of establishing good relationships with their students. A positive relationship with pupils that has a behaviour that is more outgoing, prevents disruptions and conflicts. And this positive relationship also becomes a protection factor for the teachers when it comes to dealing with particularly difficult situations with them. At the same time, they express that encounter with pupils with a more introverted behaviour also is challenging to deal with. One of the reasons for this is that these pupils do not express their feelings and thoughts as much. This leads to the teacher having a difficult time getting to know them and build a relationship. These pupils are therefore more at risk to miss out on the benefits that a positive student-teacher-relationships has. The teachers call for more time to work on developing the relationships with the pupils, on a day-to-day basis. The teachers acknowledge that their own state of mind and behaviour affects the pupils, and they have different strategies to regulate their own emotional states. The importance of having supporting colleagues they can talk to was highlighted, but for one of the teachers this support was almost absent. The teachers find themselves in many urgent situations that creates dilemmas about where they must direct their attention. They struggle with balancing the needs of every pupil and sees this in the context of lack of adults in the classroom. They express that these situations contribute to raise their level of stress and that it affects their well-being daily