Anerkjennelse av minoritetsspråklige barn i barnehagen.

Abstract

Norsk: Denne masteroppgaven i tilpasset opplæring er en kvalitativ studie hvor formålet er å undersøke hvordan anerkjennelse tolkes og forstås av barnehagelærere, samt å se på forhold som kan fortelle noe om minoritetsspråklige barns mulighet til å oppnå anerkjennelse i barnehagen. Tidligere studier har vist at minoritetsspråklige barn ikke nødvendigvis blir møtt og anerkjent på samme måte som barn med majoritetsspråklig og majoritetskulturell bakgrunn blir. Samtidig er anerkjennelse av enkeltbarnet en av de verdiene som, gjennom rammeplanen for barnehagen innhold og oppgaver, knyttes til barnehagens verdigrunnlag. Det er derfor grunnlag for å hevde at dette er et tema som det er nødvendig med videre studier på. Oppgavens teoretiske grunnlag søker å belyse anerkjennelse som fenomen ut fra Axel Honneth og Anne-Lise Løvlie Schibbye sine teoretiske tilnærminger til anerkjennelse. Anerkjennelse av barnets identitetsdannelse, selvutvikling og opplevelsesverden er relevant å se opp mot eksisterende diskurser og verdisystemer. Som metodisk tilnærmingsmåte er det benyttet kvalitative forskningsintervju for innsamling av data i denne studien. Datagrunnlaget for denne oppgaven baserer seg på uttalelsene til tre informanter fra tre ulike barnehager i Norge. I presentasjon av funn har jeg valgt å i stor grad benytte meg av direkte sitater for å få frem informantenes stemmer. Videre i oppgavens drøftingsdel blir disse sett i sammenheng med tidligere forskning og studiens teoretiske grunnlag for å best mulig kunne belyse oppgavens problemstilling. Sett i lys av teorigrunnlaget viser funnene at anerkjennelse knyttes til faktorer som å se barnet og møte barnet der det er. De ansattes tilnærming i relasjonene trekkes frem som avgjørende, sammen med respekt og erkjennelse for barnets opplevelsesverden. Når det kommer til de ulike indikatorene som jeg har knyttet til anerkjennelse i denne studien, har informantene noe ulike tilnærminger. Dette blir spesielt tydelig når det kommer til minoritetsspråklige barns morsmål. Videre fremstår pedagogenes bevissthet og holdninger knyttet til mangfold, som en avgjørende faktor for arbeidet med å sikre at minoritetsspråklige barn blir anerkjent på en likeverdig måte som majoritetsspråklige barn.

English: This master’s thesis in adapted education is a qualitative study where the purpose is to investigate how recognition is interpreted and understood by kindergarten teachers, as well as looking at what conditions that can tell something about minority children’s ability to achieve recognition. Previous studies and research have shown that minority children not necessarily are met and recognized in the same way as children with a majority language- and cultural background are. At the same time, recognition of the child as a subject is one of the values in the framework plan for kindergartens. There is basis for claiming that this is a topic that is necessary for continued study. The theoretical basis of the thesis seeks to elucidate recognition as a phenomenon based on Axel Honneth and Anne-Lise Løvlie Schibbye’s theoretical approaches to recognition. Recognition of the child’s identity formation, self-development and world of experience is relevant to see in context with existing discourses and value systems. As a methodological approach, qualitative research interviews have been used for data collection in this study. The data basis for this thesis is based on statements of three informants from three different kindergartens in Norway. I have chosen to make extensive use of direct quotation in the presentation of findings, to bring out the informant’s voices. In the discussion part of this thesis, the findings are seen in connection with previous research and the theoretical basis of this study. This is done in order to be able to best elucidate the thesis’ problem. Seen in the light of the theoretical basis, the findings show that recognition is linked to factors such as seeing the child and meeting the child where he or she is. The employees' approach in the relationship is highlighted as crucial, together with respect and recognition for the child's world of experience. When it comes to the various indicators that I have linked to recognition in this study, the informants have somewhat different approaches. This becomes especially clear when it comes to the first language of minority children. Furthermore, the educators' awareness and attitudes related to diversity appear to be a decisive factor in the work to ensure that minority language children are recognized in an equal way such as majority language children.