Å puste i et mer-enn-menneskelig fellesskap - en autoetnografi i relasjoner til autistiske barn, om å vise annerledesheter gjestfrihet i det uendelige

Abstract

Norsk: Masterprosjektet er en autoetnografisk fremstilt studie som er gjort etter inspirasjon fra-, og som tilsvar til Nina Johannesen (2016) sin doktorgradsavhandling «Medvirkning som tiltale», hvor hun argumenterer for at barnas egenuttrykk skal utgjøre en tiltale til barnehagelærere, og videre åpne rom for barns medvirkning. I mitt prosjekt utforsker jeg implikasjoner ved medvirkning som tiltale for autistiske barn, som annerledesbarn, som kan sies og utgjøre en marginalisert gruppe. Undersøkelsen er influert av flere filosofer, lest i sammenheng med Johannesen sitt teoretiske rammeverk, og med autistiske barn som annerledesbarn. Levinas sin filosofi og etiske fordringer om å møte den annerledes andre sitt talende ansikt, danner en teoretisk hovedramme i studien mot å vise annerledesheter gjestfrihet i det uendelige. En autoetnografisk, utforskende tilnærming hvor en (sammen)tromlende begivenhet i forskerkroppen utgjør et tenketøy som brukes til å tematisere spørsmål om menneskelige verdier, fellesskap og majoritære tenkninger. Oppgaven søker å finne innganger til et felleskap, og et «fellesskapsspråk» som kan inkludere autistiske «stemmer», slik at autistiske barn får verdighet og mulighet til å medvirke som demokratisk handling.

English: This master's thesis is an autoethnographically presented study made after inspiration from, and as an answer to, Nina Johannesen's (2016) doctoral dissertation «Medvirkning som tiltale», where she argues that children's self-expression should constitute an accusation to kindergarten teachers, and further give room for child participation. In my project, I explore the implications of participation as an accusation for autistic children, as different-children, which can be said to constitute a marginalized group. The study is influenced by several philosophers, read in connection with Johannesen's theoretical framework, and with autistic children as different-children. Levinas' philosophy and ethical claims to meet the different others` speaking face, form a theoretical main framework in the study towards showing differences hospitality in infinity. An autoethnographic, exploratory approach to a (cohesive) event in the researcher's body constitutes a thinking tool used to thematize questions about human values, community and majority thinking. The thesis seeks to find entrances to a community, and a "community language" that can include autistic "voices", so that autistic children have dignity and the opportunity to participate as a democratic act.