Profesjonelle læringsfellesskap og læreres undervisningspraksis

Abstract

Overordnet del av læreplanverket (LK20) gir uttrykk for at lærere skal være aktivt del­takende i profesjonelle læringsfellesskap med den hensikt å utvikle et innovativt og faglig lærersamarbeid som bidrar til økt lærerkompetanse og forbedret undervisnings­praksis. Denne studien legger til grunn en retningsbestemt hypotese om at læreres til­hørighet i profesjonelle læringsfellesskap og deres profesjonstilfredshet påvirker deres undervisningspraksis. Studien er en tverrsnittstudie bestående av varians- og regresjons­analyser av lærervurderte variabler fra 20 barneskoler i tidligere Hedmark fylke. Resul­tatene viser at lærere vurderer sin undervisningspraksis som relativt god, uavhengig av styrken de tillegger det profesjonelle læringsfellesskapet. Læreres vurdering av sin profesjonstilfredshet betyr mer enn profesjonelle læringsfellesskap når det gjelder deres vurdering av sin undervisningspraksis. Studien avdekker likevel noen mønstre og sam­menhenger som kan tyde på at profesjonelle læringsfellesskap har betydning, og at studiens hypotese til dels kan bekreftes. Det er sterkere gjensidig forklaringskraft mellom variablene i skoler hvor lærere oppfatter at det er sterke profesjonelle lærings­fellesskap. I disse skolene kan læreres vurdering av profesjonelle læringsfellesskap og egen profesjonstilfredshet sammen i større grad forklare deres vurdering av egen undervisningspraksis, sammenlignet med skoler hvor profesjonelle læringsfellesskap vurderes som svake. Det er vesentlig å forstå utvikling av profesjonelle lærings­fellesskap som noe mer enn å redusere den privatpraktiserende lærers innflytelse. Det handler også i stor grad om å utfordre og endre både kollektive og individuelle verdier, oppfatninger og handlingsmønstre. Skolekulturen har sannsynligvis betydning for hvor­dan man opptrer som enkeltlærer i møte med elevene.

The core curriculum in the Norwegian National Curriculum expressesthat teachers must actively take part in professional learning communities to develop an innovative and professional teacher collaboration that contributes to increased teacher competence and improved teaching practice. This study is based on a directional hypothesis that teachers’ affiliation in professional learning communities and teachers’ self-confidence influence their teaching practices. This is a cross-sectional study, consisting of analyses of variance and regression of teacher-assessed variables from 20 primary schools in former Hedmark county. The results show that teachers consider their teaching practice to be relatively good, regardless of the strength they attribute to the professional learning community. Teachers' assessment of their self-confidence is more important than professional learning communities when it comes to their assessment of their teaching practices. However, the study reveals findings that indicate that professional learning communities are important, and the hypothesis of the study can be partially confirmed. There is stronger mutual explanatory power between the variables in schools where teachers perceive strong professional learning communities. In these schools, professional learning communities and teachers’ self-confidence together can to a greater extent explain their assessment of their own teaching practice, compared to schools where professional learning communities are assessed as weak. It is essential to understand the development of professional learning communities as something more than reducing the influence of teachers as solo practitioners. Challenging and changing both collective and individual values, perceptions and patterns of action are also key factors. The school culture probably has an impact on how one acts as solo practitioners together with the students.