Forfatter og verk. Hvorfor vi må tenke nytt om Camilla Colletts I de lange netter.

Abstract

Artikkelen gir en genetisk og litteraturhistoriografisk analyse av Camilla Colletts selvbiografi I de lange netter (Idln). Den belyser tilblivelsen, mottakelsen og den litteraturfaglige forståelsen av Idln fra den første utgaven i 1863 og frem til i dag. Med støtte i bokhistorisk teori samt brev, anmeldelser og andre paratekster gjøres en empirisk-genetisk analyse av de tre utgave av Idln som utkom i Colletts levetid. Tidligere ukjent historisk materiale kaster nytt lys over Idlns tilblivelse og komposisjonshistorie, og viser at forholdet mellom begreper som «verk», «forfatter» og «forfatterskap» i Idln må tenkes på nytt. Med en bokhistorisk og empirisk tilnærming til forfatterbegrepet utfordrer artikkelen innarbeidede fortolkninger av de norske utgavene så vel som forskningens fremstillinger av Colletts forfatterpraksis.

This article is a genetic and literary-historiographical analysis of Camilla Collett's autobiography In the Long Nights(1863). It sheds light on the creation, reception, and scholarly understanding of Collett's work in different editionsfrom 1863 until today. Anchored in book historical theory as well as in letters, reviews and other paratexts, the articlegives an empirical-genetic analysis of the three editions of Idln that appeared in Collett’s lifetime. The article suggestsa new approach to the relationship between concepts as «work», «author», and «authorship» in order to understandthe genesis and composition of the different editions of In the Long Nights. A new, book historical and empiricalapproach challenges existing research on both Collett as an author and In the Long Nights as a work.