Hva forteller en bokliste? Forestillinger om barnelitteratur og lesing i Bærekraftsbiblioteket

Abstract

Våren 2020 ble Bærekraftsbiblioteket lansert som et nytt litteraturformidlingsprosjekt i Norge, med skoler og folkebibliotek som viktige målgrupper. Som en norsk versjon av UNs Sustainable Development Goals Book Club har Bærekraftsbiblioteket til hensikt å gi barn i alderen seks til tolv år en litterær tilgang til FNs 17 bærekraftsmål. Bærekraftsbiblioteket består av 17 kuraterte boklister med til sammen 85 genuine barnelitterære titler og tilhørende aktivitetsmateriale. Denne artikkelen spør hvilke forestillinger om barnelitteratur og lesing som blir formidlet gjennom Bærekraftsbibliotekets boklister og tekstene som rammer inn og presenterer dem. Undersøkelsen henter teoretisk inspirasjon fra Aleida Assmanns (2008, 2011) perspektiver på den litterære kanons funksjoner og Gérard Genettes (1997) paratekstbegrep. Gjennom å studere bokutvalget på boklistene og bibliotekets paratekster finner studien at Bærekraftsbiblioteket er bærer av visse forestillinger om hva barnelitteratur er, og hva den skal gjøre. Artikkelens påstand er at det er viktig å undersøke slike forestillinger, som ofte omgir barnelitteraturen, fordi de kan bidra til å forme både barns og voksnes forståelser av hva barnelitteratur og lesing er.

Abstract: In spring 2020 the Sustainable Development Goals Library (SDG Library) was launched as a new literature promotion project in Norway, with schools and public libraries as its main target groups. As a Norwegian version of the UN’s SDG Book Club, the SDG Library aims to provide children aged six to twelve years old with a literary approach to the UN’s 17 Sustainable Development Goals. Accordingly, the SDG Library is made up of 17 curated book lists, presenting in total 85 original children’s book titles, with corresponding activity materials. This article asks which understandings of children’s literature and reading are promoted in the SDG Library through the book lists and the texts that frame and present them. The study is theoretically inspired by Aleida Assmann’s (2008, 2011) perspectives on the functions of the literary canon and by Gérard Genette’s (1997) notion of paratexts. By analysing the selection of children’s book titles in the book lists and the library’s paratexts, the study finds that the SDG Library carries certain conceptions of what children’s literature is, and what it is supposed to do. Following from this, the article argues the importance of studying such conceptions, which often surround literature for children, as they may shape children’s and adults’ understandings of what children’s literature and reading are.