Kartleggingsverktøy i matematikk. En kvalitativ studie av tre læreres erfaringer med kartleggingsverktøy i matematikkfaget.

Abstract

Sammendrag Denne masteroppgaven handler om bruk av kartleggingsverktøy i grunnskolen. Skoleelever består av ulike individer, og som derfor lærer forskjellig. Noen lærer fort og har høyt læringsutbytte gjennom den ordinære opplæringen, mens andre trenger mer tid og støtte for å oppnå en faglig utvikling. Forskning viser at elevene trenger å få muligheten til å lære annerledes, og for at lærerne skal kunne bidra til bedre læring er det helt nødvendig at lærerne kartlegger og vurderer elevens ferdigheter (Ostad, 2015, s. 10-11). Formålet med oppgaven er derfor å redegjøre for læreres opplevelser av kartleggingsverktøy i matematikk, med følgende problemstilling: «Hvordan opplever lærere kartleggingsverktøyet i matematikk i arbeidet med å vurdere elevenes ferdigheter?» Med denne problemstillingen er ønsket å fremme lærernes perspektiver og hvordan de opplever at kartleggingsverktøy fungerer for dem. Oppgaven tar også sikte på å finne ut av hvordan lærerne faktisk benytter seg av kartleggingsverktøyene, og om det er noen forskjeller til det de mener er funksjonelle og gode verktøy. Dette kan også si noe om behovet for andre typer kartleggingsverktøy. Prosjektet er basert på en kvalitativ forskningsmetode, hvor intervju ble benyttet som metode. Med en hermeneutisk tilnærming var målet å forstå lærernes egne fortellinger og opplevelser, og fortolke disse med min egen forforståelse. Tre lærere deltok som informanter og jobbet ved forskjellige skoler. De hadde alle flere års erfaringer knyttet til småtrinnet i grunnskolen, og alle jobbet på daværende tidspunkt ved et av disse trinnene. Kartlegging i matematikk var noe de hadde kjennskap til og erfaringer med. I analysen ble metoden «tematisk analyse» brukt, som resulterte i fire hovedfunn (Johannesen et al., 2020, s. 283-303). Dette prosjektet viser at kartleggingsverktøy blir oppfattet som et supplement til arbeidet med å vurdere elevenes ferdigheter. Dette handler om, ifølge lærerne, at kartleggingsverktøy har forskjellige egenskaper og hensikter. Lærerne snakker også om deres egen rolle, hvor organisering og tilrettelegging er nødvendig for elevene skal få vist sitt beste. Her trekker de frem både sine egne utfordringer knyttet til profesjonsrollen, som tid og bemanning, men også elevenes opplevelser av å bli vurdert og målt. De oppgir at de har stor tiltro til sin egen profesjonsrolle når det gjelder å ha oversikt over elevenes kompetanse og ferdighetsnivå. Lærerne snakker samtidig om hva de ønsker og mener kunne ha vært gode verktøy, i arbeidet med å vurdere elevene. De er likevel av ulike oppfatninger når det kommer til dette.

Summary This master's thesis is about the use of assessment tools in primary and lower secondary school. School students consist of different individuals, and who therefore learn differently. Some learn quickly and have a high learning outcome through the ordinary training, while others need more time and support to achieve professional development. Research shows that students need to have the opportunity to learn differently, and in order for teachers to contribute to better learning, it is absolutely necessary for teachers to map and assess the pupil's skills (Ostad, 2015, p. 10-11). The purpose of the thesis is therefore to account for teachers' experiences of assessment tools in mathematics, with the following question: "How do teachers experience the assessment tool in mathematics in assessing the pupils' skills?" With this issue, the desire is to promote teachers' perspectives and how they feel that screening tools work for them. The thesis also aims to find out how teachers actually make use of the screening tools, and whether there are any differences to what they believe to be functional and good tools. This may also indicate the need for other types of assessment tools. The project is based on a qualitative research method, where interviewing was used as a method. With a hermeneutic approach, the goal was to understand the teachers' own stories and experiences and interpret these with my own preconceptions. Three teachers participated as informants and worked at different schools. They all had several years of experience related to the lower secondary school, and all worked at the time at one of these steps. Assessment in mathematics was something they had knowledge of and experiences with. In the analysis, the method "thematic analysis" was used, which resulted in four main findings (Johannesen et al., 2020, p. 283-303). This project shows that assessment tools are perceived as a supplement to the work of assessing the pupils' skills. This is about, according to the teachers, that assessment tools have different characteristics and purposes. The teachers also talk about their own role, where organization and adaptation are necessary for the pupils to show their best. Here they highlight both their own challenges related to the professional role, such as time and staffing, but also the pupils' experiences of being assessed and measured. They state that they have great confidence in their own professional role when it comes to having an overview of the pupils' competence and skill level. At the same time, the teachers talk about what they want and think could have been good tools in assessing the pupils. However, they are of different opinions when it comes to this.