Rasjonelt eller romantisk om målform Ein datamediert diskursanalyse av språkdebatt på Twitter
Description
Full text not available
Abstract
Noreg har to offisielle målformer av norsk skriftspråk: bokmål og nynorsk. I denne masteroppgåva undersøker eg språksyn som kommer fram i ein språkdebatt på Twitter. Nærare bestemt spør problemstillinga om den eine målforma blir sett på meir som identitetsmarkør enn reiskap for kommunikasjon.
Som teoretisk konsept brukar oppgåva kulturelle modellar utvikla innan kognitiv lingvistikk, og undersøker korleis syn på bokmål og nynorsk nærmar seg den eine eller andre modellen for konseptualisering av språk.
Gjennom å bruke relevante metodiske verktøy frå datamediert diskursanalyse (Computer-mediated Discourse Analysis, CMDA) blir det peika på syn på språk, både generelt og på målformene spesielt. I tolking og drøfting blir dette sett opp mot to kulturelle modellar for konseputasiering av språk, nemleg den rasjonelle modellen og den romantiske modellen. Oppgåva undersøker også korleis desse syna kjem fram gjennom å sjå på korleis språk er brukt i digital kommunikasjon.
Av analysane går det fram at det er mange og varierte syn på målformene, og det blir drøfta korleis desse språksyn kan sjåast som nærare den eine eller andre kulturelle modellen, og med det også nærare språksynet i den eine eller andre metaforen for språk («språk som identitetsmarkør» eller «språk som reiskap for kommunikasjon»).
Eg konkluderer med at nynorsk i stor grad blir sett på som å vere kopla til munnleg språk og geografisk stad, og at bruk av denne målforma «krev» eller føreset at dette er på plass for å kunne brukast. For bokmål, på si side, finn eg ikkje same krav til korkje at brukarane skal ha talemål som matchar eller komme frå ein stad som er forbunde med målforma. Bokmålet verkar å bli sett som meir anvendeleg og uavhengig. Rationalist or romantic view on Norwegian written languages
Norway has two official written languages: Bokmål (DanoNorwegian) and Nynorsk (NewNorwegian). In this master's thesis I will investigate language views which appears on Twitter. More specifically, the questiona rises as to whether one variety is seen more as an identity marker than a tool for communication.
As a theoretical concept, the thesis uses cultural models developed within cognitive linguistics, and examines how views on Bokmål and Nynorsk approach one or the other model for conceptualization of language.
By using relevant methodological tools from Computer-mediated discourse analysis (CMDA), views on language are pointed out, both in general and on Bokmål og Nynorsk in particular. In interpretation and discussion, this is compared to two cultural models for the conceptualization of language, namely the rational model and the romantic model. The thesis also examines how these views emerge by looking at how language is used in digital communication.
The analyzes show that there are many and varied views on written languages, and it is discussed how these views of language can be seen as closer to one or the other cultural model, and with it also closer to the view of language in one or the other metaphor for language («language as an identity marker» or «language as a tool for communication»).
I conclude that Nynorsk is largely seen as being linked to oral language and geographical location, and that the use "requires" or presupposes that this is in place to be used. For Bokmål, on the other hand, I do not find the same requirement for neihter that users must have dialects that match or come from a place that is connected to the target form. Bokmål seems to be seen as more useful and independent.