"Jeg står utenfor vinduet og ser". Voksne minoriteter sin opplevelse av anerkjennelse i arbeidsrettet norskundervisning.

Abstract

Denne masteroppgaven utforsker hvordan minoritetsspråklige opplever undervisningen, med tanke på hvordan deres kulturelle kapital blir anerkjent i opplæringssituasjonen. Deltakerne har vært en del av arbeidsrettet norskopplæring, hvor hensikten har to mål: øke deres språklige kompetanse og bidra til at deltakerne kommer inn på arbeidsmarkedet der de får tatt i bruk sine erfaringer og kompetanse. Seks deltakere har bidratt i denne studien, og alle har liten skolefagligbakgrunn. Alle deltakerne har gjennomført introduksjonsprogrammet og mange har også deltatt på ulike norskkurs. Deltakernes opplevelse er en sentral del av studien, og ønsket mitt er at studien kan bidra til å gi et innblikk og forståelse for hvordan voksne minoritetsspråklige opplever møte med undervisningen. I samtalene med deltakerne som har deltatt i studien, trekker de også paralleller til situasjoner i samfunnet ellers. Som et ledd i det å utforske dette temaet har jeg utformet følgende problemstilling.

Hvordan opplever voksne minoritetsspråklige at deres tidligere skole- og arbeidserfaring blir anerkjent i undervisningen?

I studien løfter jeg fram deltakernes stemme, som jeg håper kan være et bidrag til lærere som underviser minoritetsspråklige, i arbeidet med det å legge til rette for en anerkjennende og tilpasset undervisning. For å belyse deltakernes opplevelse er det valgt en kvalitativ tilnærming med semistrukturerte intervjuer.

Funnene i studien viser at mange av deltakerne opplever en manglende anerkjennelse av deres kulturelle kapital. Deltakerne forteller om store kontraster og forskjeller i møte med majoritetssamfunnet, og at dette er utfordrende for de fleste. Mange av deltakerne opplever at deres tidligere erfaringer ikke blir anerkjent i undervisningen, men også i møte med majoritetssamfunnet. Det er en enighet blant kvinnene i denne studien, og at deres opplevelse av arbeid i hjemmet ikke blir likestilt med annen arbeidserfaring. Den lave skolebakgrunnen til deltakerne virker ikke til å være det som blir anerkjent, men heller deres motivasjon og iver etter å lære.

Problemstillingen og hovedfunnene vil bli knyttet opp til ulik teori. Axel Honneths anerkjennelsesteori og da spesielt etableringen av gjensidig anerkjennelsesrelasjoner, settes i sammenheng med deltakernes opplevelse av hvordan deres kulturelle kapital blir anerkjent. Pierre Bourdieus teori om kapital, symbolsk vold, sosial rom og sosial felt brukes for å beskrive anerkjennelseskampene som pågår og som er et viktig ledd ved dominansforholdet. Postkolonial teori med Edward Said og Gayatri Spivak bidrar til å sette søkelys på de maktforholdene som utspiller seg, med tanke på oss og den andre.

This Master thesis aims to explore how minority speaking individuals experience education, and how their cultural capital is recognized. The participants have been part of a work oriented Norwegian language training, where the purpose has two goals: to increase their language skills and contribute to the participants entering the labor market where they can use their experiences and skills. There are six participants that have contributed to this study, all of them have little school experience. All participants have completed the introduction program and have also participated in different Norwegian courses. The participants’ experience is a key factor of this study. Hopefully I can contribute to a broader insight and understanding of how minority speaking adults’ experience education in Norway. In the conversations with the participants in this study, they also drew parallels to situations in society in general. As part of exploring this topic, I have designed a problem statement. Matter of content:

How do adult minority students experience that their previous school and work experience is recognized when they study in Norway? The idea and purpose of this study is to highlight the participants' voices, which I hope can be a good contribution for educators who work with minority language speaking individuals, and thereby facilitating an appreciative and adapted method of teaching. To shed light on the participants' experience, a qualitative approach with semi-structured interviews has been chosen.

The findings of this study show that many of the participants experience a lack of acknowledgement of their cultural capital. The participants speak of great contrasts and differences in their interactions in society as a whole, and that this is challenging for most people. Many of the participants experience is that their previously acquired knowledge and accomplishment are not only not recognized in the educational environment, but also on a more general basis. There is agreement amongst the women in this study, that their experience of working at home does not qualify as work experience. The brief attendance of the participants earlier education does not seem to be what is recognized, but rather their motivation and eagerness to learn.

Based on the problem and the main findings, this will be linked to relevant theory. Axel Honneth's theory of recognition, and in particular the establishment of mutually recognized relationships, will be put in context with the participants' experience of how their cultural capital is recognized. Bourdieu's theory of capital, symbolic violence, social space and social fields will be used to describe the struggles for recognition that take place, and which are an important part of the dominating relationship. Said and Spivak’s postcolonial theory will help to shed light on the power relations that unfold, in particular us and the other.