"... Vi må huske på hvordan barna ser verden ..." En kvalitativ studie av læreres tanker om, og erfaringer med, lekens plass i skolen.

Abstract

Denne studien har som formål å få innsikt i, og forståelse for, hvilken funksjon leken har i skolen. Med et ønske om å ta utgangspunkt i læreres tanker om, og erfaring med, lek i skolen ble vår problemstilling: «Hvilken funksjon opplever lærere at lek i skolen har for barns læring, og hva er deres rolle når barna leker?». Vår studie er kvalitativ, med utgangspunkt i fenomenologiske og hermeneutiske perspektiver. Det teoretiske rammeverket bygger på sosiokulturell læringsteori, herunder Vygotskys syn på lek og læring. Vi benytter oss av en anerkjennende pedagogikk der vi beskriver intersubjektivitet, selvbestemmelsesteorien og læreren som warm demander. Videre belyses lekteoretiske perspektiver. Herunder fellestrekk mellom lek og læring, Broströms fire dimensjoner og lekende læring. Vi belyser også lærerens pedagogiske grunnsyn og dens tilnærminger til barn i lek, som kan veksle mellom å være deltagende, halvveis deltagende og observerende, eller som rent observerende. Studien består av seks lærerintervju, hvor felles for lærerne er deres interesse av å benytte lek i sin undervisning. En tematisk analyse av datamaterialet danner grunnlag for kategorier og underkategorier av lærernes opplevelse av lekens funksjon. Våre funn viser at informantene opplever leken som mangfoldig. De opplever at den er med på å variere undervisningen, øker barnets forståelse for pensum, skaper en indre drivkraft, og er med på å skape et fellesskap i skolen. Videre opplever de at leken er med på å skape relasjoner, selvstendighet hos barnet, og former et læringsmiljø. Våre funn viser en opplevelse av at lek og læring ikke klart kan adskilles, og at dette også gjelder den faglige og sosiale funksjonen. Funn viser også en opplevelse av at den frie leken er essensiell for å ivareta alle barna i skolen. Videre viser funn at læreren er nøkkelen for å realisere lekens funksjon. Ut fra funnene fremkommer det at lærerens pedagogiske grunnsyn påvirker deres syn på lek, og ut fra dette i hvilken grad de tilrettelegger for lek i skolen. Lærerne bruker leken bevisst for å innhente informasjon om barnet som de mener ikke fremkommer i andre situasjoner. Denne informasjonen bruker de for å tilrettelegge for en meningsfull skolehverdag for det enkelte barn. Med dette mener vi at det følger en erkjennelse om lekens nødvendighet i barnets skolehverdag. Likevel er det fremdeles er barrierer som både samfunnet og skolen som system, må overkomme. Derfor er vi av den oppfatning at det kreves både en teoretisk og praksisrelatert kunnskap, og pågangsmot fra lærernes side, for å ha en lekpreget skolehverdag.

This study aims at gaining both insight and understanding of the function of play in school. Our initial interest in using teachers’ views of and experience from play in school resulted in the following questions to address: «what function do teachers experience play in school has in children’s learning, and what is their role when the children play?» Our study is qualitative, using phenomenological and hermeneutical perspectives. The theoretical framework builds on sociocultural theory, more specifically Vygotskian views on play and learning. We use recognition pedagogy leaning heavily on key concepts such as intersubjectivity, self-determination theory, and the teacher as a warm demander. Furthermore, we shed light on theories on play where similarities between play and learning, Broström's four dimensions, and playful learning will be highlighted. In addition, we use the teachers’ pedagogical grounding and their approaches to children playing. These approaches are framed in our study as participation, partial participation and observation, or pure observation. We conducted six teacher interviews where all teachers shared their common interest in using play as part of their teaching. A thematic analysis of our constructed data forms the basis for categorising teachers’ experience of the function of play. The results show that the teachers experience the function of play as quite diverse. To them, it adds variety to teaching, increases the children’s understanding of the curricula, creates an inner drive force, and contributes to creating a sense of community at school. The participating teachers also reported that play helps the students create relations, supports their independence, and shape their learning community. Further analysis suggests that play and learning are inseparable, both with respect to a subject related function as well as a social function. The teacher is the key to realise these functions, and our analysis suggests their pedagogical grounding contributes to their view on play, and furthermore to what extent they facilitate play in their teaching. Our participants use play intentionally to gain information about the children which would otherwise remain tacit. That information in turn is used to facilitate a meaningful day at school for each child. This highlights the necessity for play in children’s day at school. However, there are still barriers which the society and the school as a system must overcome. We therefore are convinced that theoretical as well as empirical knowledge is required, alongside with strong interest from teachers, in order to have a genuine play-based day at school.