Differensiert undervisning i norskfaget på ungdomsskolen

Abstract

Denne masteroppgaven er skrevet ved Høgskolen i Innlandet i studiet Master i tilpasset opplæring våren 2022. Det er en kvalitativ oppgave der formålet er å finne ut av hvordan differensiering blir planlagt og gjennomført i norskfaget på ungdomsskolen. Tilpasset undervisning er grunnsynet for oppgaven, og differensiert undervisning blir presentert som en måte å gjennomføre dette på. På grunn av avgrensninger, egen erfaring og interessefelt, er fokuset på norskfaget og norsklæreren. Likevel kan studien være overførbar til lærere generelt.

For å finne svar på problemstillingen, er de kvalitative metodene intervju og observasjon brukt. Observasjonene ble gjort på 8. og 9.trinn, og intervjuene ble gjennomført i etterkant av disse. I tillegg ble en norsklærer intervjuet uten observasjon. Felles for informantene er at de jobber ved små skoler. Dette var en av avgrensningene jeg ønsket å gjøre, også basert på eget interessefelt og med tanke på at mye av forskningen på tilpasset undervisning blir gjort ved store skoler.

Denne oppgaven er ment som en studie av norsklærere og hvordan differensieringen blir brukt i faget. Analysene viser at lærerne har et sammenfallende syn på at tilpasset og differensiert undervisning skal foregå i et klassefellesskap, og at tilhørighet i dette er avgjørende for et godt læringsutbytte. Deres kunnskapssyn viser at læring skjer i et sosialt fellesskap. Det viktigste og mest overraskende funnet er likevel at informantene forteller at norsk er det faget det er enklest å differensiere i, på tross av fagets omfang og kompleksitet. De legger vekt på faglig trygghet og tid som viktige faktorer for å gjennomføre vellykket differensiert undervisning i norskfaget.

Studien gir svar på hvordan noen norsklærere planlegger og gjennomfører differensiert undervisning i norsk på ungdomsskolen. Forhåpentligvis kan den gi flere norsklærere gode ideer til hvordan de kan differensiere, og også vise at flere av dem gjør det selv om de ikke planlegger for det, og dermed føre til større faglig trygghet. Samtidig er også ønsket at lærere i andre fag også ser at differensiering som tilpasset undervisning ikke trenger å være så komplisert som først antatt, og gi dem ny motivasjon inn i fagene sine.

This master thesis is written at Høgskolen i Innlandet in the study of Master in adapted education spring 2022. It is a qualitative study, which have the purpose of, explore how differentiated instruction is planned and used in Norwegian instruction in lower secondary school. Adapted education is the ground vision in this study, and differentiated education is presented as a way to achieve it. Because of the demarcation, my own experience and interests, the focus is on the Norwegian subject and the Norwegian teacher. Nevertheless, this study can be transferable to teachers in general.

To answer the problem to be addressed in this thesis, the qualitative methods interview and observation are used. The observations are done on the 8th and 9th grade, and the interviews are done after them. In addition to this, one teacher in Norwegian was interviewed without an observation. The three informants have in common that they all work at small schools. This was one of my demarcations, also based on my own interests and with the thought that a lot of the research in adapted education has been done at bigger schools.

This thesis is ment to be a study of teachers in Norwegian and how differentiation is used in the subject. The results show that the teachers have a congruent view on that differentiated, adapted education must take place in a class community, and that belonging in this community is definitive to achieve a learning outcome. Their concept of knowledge shows that learning happens in a social community. The most surprising and vital finding is still that the informants says that Norwegian is the easiest subject to differentiate in, despite the subject’s extent and complexity. They emphasize the professional skills and time as important elements to complete successful teaching in the Norwegian subject.

This study shows how some teachers in Norwegian instruction plan and fulfil differentiated instruction in Norwegian in lower secondary school. I hope that it can give Norwegian teachers good ideas on how they can differentiate, and also show them that several of them are doing it without planning for it, an thereby give them bigger professional assurance. At the same time, the hope is also to give teachers in other subjects the insight that differentiated teaching, does not need to be so complicated as expected, and give them new motivation in their subjects.