Alle barn har en gnist i seg- alt vi trenger er å tenne den.

Abstract

Sammendrag

Inkludering for alle er et viktig utdanningspolitisk mål i Norge. Det handler om å fremme et bærekraftig samfunn gjennom å forebygge psykisk uhelse i befolkningen, slik at flere kan bidra i arbeidslivet og står lenger i jobb. Tilpasset opplæring og tidlig innsats representerer viktige verktøy i skolen for å sikre størst mulig læringsutbytte for alle elever i et inkluderende fellesskap. Spesialundervisning representerer i tillegg en sikringsmekanisme for de som ikke får tilstrekkelig utbytte innenfor det ordinære tilbudet og som derfor er ekstra sårbare i et psykisk helseperspektiv. Men mange av disse elevene rapporterer at de opplever seg isolert fra det sosiale fellesskapet på skolen både som følge av sine vansker, men også som følge av spesialundervisningens organisering i skolen. Problemstillingen i oppgaven er på bakgrunn av dette: Hvordan arbeider læreren med sosial inkludering for elever som mottar spesialundervisning?

Oppgaven har sitt teoretiske grunnlag i kunnskap om ulike faktorer i miljøet som påvirker barns helse og utvikling. Det vises også til utviklingspsykologiske perspektiver som gir læreren en sentral rolle i dette arbeidet på skolen. Formålet med oppgaven er å undersøke lærerens arbeid med sosial inkludering slik dette arbeidet fremstår i den enkelte skole og for den enkelte lærer. Oppgaven har et kvalitativt design og fokusgruppe er brukt som metode for å utforske temaet. Videre er tematisk analyse brukt for å finne mønstre i læreres fortellinger og refleksjoner fra eget arbeid, som kunne svare på problemstillingen i oppgaven.

To funn er særlig sentrale. Det første funnet viser til lærernes opplevelse av at det er strukturelle forhold i skolen som hemmer arbeidet med inkludering. Lærerne viste her til at de ikke alltid opplevde handlingsrom nok til å gjøre det de mente var til elevens beste som følge av blant annet økonomi og klassestørrelser. Det andre sentrale funnet var at lærerne var opptatt av sin egen rolle i dette arbeid. De anså eget engasjement i eleven og arbeidet med å skape en trygg relasjon mellom seg og eleven som svært viktig for å fremme sosial inkludering for elever som mottar spesialundervisning. Dette er funn som på den ene siden peker på at ideologien bak enhetsskolen og det sosialpolitiske perspektivet på inkludering ikke er tilstrekkelig ivaretatt i skolen. På den andre siden viser det til et arbeid blant lærerne som i et tilknytningsteoretisk perspektiv inviterer elevene til å søke nærhet og trygghet hos en de oppfatter som «større, sterkere og klokere» enn seg selv. Dette kan i et helsefremmende perspektiv gjøre det mulig for eleven å bruke mer energi i skolen til utforsking og læring.

Abstract Inclusion for all individuals is an important educational political goal in Norway. It relates to the promotion of a sustainable society through preventing ill-health within the population, so that more people can contribute to the work life and stay working for a longer time. Adjusted training and efforts early on, represent important tools within the school in order to secure the largest possible profit of learning for all students in an inclusive community. In addition special education represents a safety mechanism for those who do not sufficiently benefit from the standard offer and whom therefore are extra vulnerable in a mental health perspective. But many of these students are reporting that they are feeling isolated from the social community at school both as a result of their struggles, but also as a result of how the special education is being organised in school. The objective of the assignment is based on this: How does the teacher work with social inclusion for students who receive special education?

The assignment has its theoretical basis in the knowledge of different environmental factors that effects children’s health and development. It also references perspectives of development psychology, which gives the teacher a central role in this work at school. The purpose of the assignment is to investigate the teacher’s work with social inclusion as it is reflected in the individual school and by the individual teacher. The assignment has a qualitative design and a focus group has been used as a method of exploring the topic. Also, thematic analysis has been used inorder to locate patterns in the teachers’ stories and reflections from their own work that might be able to answer the objective.

Two findings are especially central. The first finding points to the teachers experiencing there being structural relationships within the school that prohibits the work related to inclusion. The teachers here pointed to there not always being enough room for them to act in the best interest of the student do to among other things, economy and class-sizes. The other central finding was that teachers were dedicated to their own role in this work. They considered their own engagement in the student and work related to establishing a safe relation between themselves and the student, as extremely important in the promotion of social inclusion for students who receive special education. These are findings that on the one end, points to the ideology behind the unit school and the social political perspective on inclusion, not being sufficiently upheld in the school. On the other hand it shows a work among the teachers, which in an attachment theoretical perspective invites the students to seek closeness and safety with someone they perceive as being “bigger, stronger and wiser” then themselves. This may in a health beneficial perspective make it possible for the student to direct more of their energy towards exploration and learning in school.