Skriften og landskapet: Litteraturdidaktiske perspektiver på Mikael Niemis Koka björn og kritisk literacy

Abstract

Innføringen av kjerneelementet «kritisk tilnærming til tekst» i norskfaget med LK20, har medført en styrking av posisjonen til kritisk lesing i faget. Likevel er forholdet mellom skjønnlitteratur og kritisk lesing en underbelyst forbindelse i norskdidaktisk forskningslitteratur. I denne masteroppgaven gir jeg en litterær analyse av Mikael Niemis roman Koka björn (2017), der det sentrale teoritilfanget hentes fra økokritikken og postkoloniale studier, samt arktiske og nordlige diskurser. Masteroppgaven har en litteraturdidaktisk profil, og analysen etterfølges av en didaktisk drøfting av romanen i lys av arbeidet med kritisk literacy i norskfaget i videregående skole. Sentralt i den litterære analysen står menneskets posisjon i landskapet. Vandringen etableres som fortellingens ledemotiv, og det er vandringsmannens observante blikk som formgir landskapet. Gjennom botanikk og lokalt fundert arts- og naturkunnskap, formidler romanens vandrende fortellere, Jussi og prosten, både begeistring og undring i møte med «det usynlige» i landskapet. De små utsyn og naturerfaringer i vandrernes lokale omgivelser, vies en betydelig oppmerksomhet. Romanens skildringer av planter, dyr og mennesker, utfordrer dualistiske forestillinger om natur og kultur. Særlig interessant er romanens pregnante og sympatiske skildring av myra som en rik og levende biotop. Postkolonial teori hentes særlig fra Bill Ashcroft (2001), som anser litteraturen som et viktig uttrykk for motstand på et hegemonisk felt for historieproduksjon, der litteratur fra nasjonens marger kan utfordre det Homi K. Bhabha (1994) har kalt forestillingen om «the many as one». Koka björn forstås her som en litterær motfortelling til eurosentriske fremstillinger av nord, og gir et korrektiv til estetiserende oppdagerretorikk i vestlig reiselitteratur fra 1800-tallet. Postkolonialt perspektiv er supplert med narratologisk analyse. Funnene i analysen drøftes i lys av norskdidaktisk forskningslitteratur, herunder kritisk literacy og kritisk teori i skolen, samt læreplaner for LK20. Drøftingen inkluderer også et tverrfaglig perspektiv på Koka björn gjennom historiefaget og norskfaget. En mulig didaktisk inngang til arbeidet med skjønnlitteratur og kritisk literacy, går gjennom kritiske lesestrategier. I drøftingen foreslås to slike kritiske lesestrategier som aktuelle i elevens møte med Niemis roman: pastoralen og motfortellingen. Disse kritiske lesestrategiene er utarbeidet på bakgrunn av sentrale funn i både de postkoloniale og økokritiske tilnærmingene i analysen, og utgjør didaktiske verktøy i arbeidet med Koka björn i en klasseromskontekst.

The introduction of the core element «critical approach to text» into the Norwegian subject curriculum following the educational reform LK20, has strengthened the position of critical reading. Meanwhile, the link between literary fiction and critical reading is largely unexplored in research literature within the field of Norwegian didactics. This master’s thesis provides a literary analysis of Mikael Niemi’s novel Koka björn («To Cook a Bear»), applying theory from the fields of ecocriticism, postcolonialism and arctic discourses. The analysis is followed by a discussion of the novel considering the didactic application of critical literacy in the upper secondary education Norwegian subject. The analysis is characterized by an emphasis on the human being’s position in the landscape. Attention is given to the significance of the core motif of the wandering traveler and the traveler’s gaze in shaping the literary landscape. Through botany and a local knowledge of nature, the novel’s narrators – Jussi and the pastor – experience both excitement and curiosity in their encounters with «the invisible» in the landscape. The narrative directs attention to the small encounters and experiences in the wandering traveler’s local surroundings, as well as depictions of nature, animals and humans that challenge dualistic conceptions of nature and culture. Of particular interest is the novel’s vivid and sympathetic depiction of wetlands as rich and bustling ecosystems. Bill Ashcroft (2001) considers literature an important form of resistance in the hegemonic field of history writing, where literature from the margins of the nation can challenge what Homi K. Bhabha (1994) has characterized as the idea of «the many as one». Koka björn is identified as a literary counter-narrative to Eurocentric narratives of the north, and the novel gives a corrective to the aesthetics and rhetoric of 19th century western travel literature. Findings in the analysis are discussed alongside research literature from the field of Norwegian didactics, including critical literacy and critical theory in the classroom, as well as subject curriculum following LK20. The discussion also includes interdisciplinary perspectives on the novel, connecting the curricula of history and Norwegian subjects. A didactic approach to link literary fiction and critical literacy may go through critical reading strategies. Two such critical reading strategies are suggested: the pastoral and the counter-narrative. These strategies are based on findings in both the postcolonial and ecocritical approaches in the analysis, and form didactic tools to be applied in the reading of Koka björn in a classroom context.