En studie om elevenes holdninger til problemløsende matematikk

Abstract

Hensikten med denne studien er å ta tak i fagfornyelsen og ett satsningsområdene innenfor denne: problemløsning. Problemstillingen er «Hvilke holdninger har elever på 9. trinn til problemløsning i matematikkfaget?». Med utgangspunkt i denne er formålet å finne ut hvordan elever tenker, oppfatter og beskriver problemløsning ut ifra egne erfaringer.

Dette er en kvalitativ studie som består av seks elevintervjuer med elever fra samme 9. trinn. Analysen og tolkning av data er gjort etter en matematikkdidaktisk holdningsmodell. Modellen går ut på at holdninger til matematikk vises gjennom syn på matematikk, følelser til matematikk og opplevd kompetanse i faget.

I resultatene kommer det frem at elevene fremmer samarbeid, variasjon og praktisk matematikk som viktig. De liker ikke å arbeide med samme metode over tid, eller flere like oppgaver. Elevene sitter med ulike følelser i faget. Det kan virke som elevene ikke alltid klarer å håndtere disse følelsene på en hensiktsmessig måte inn i problemløsningen. Videre kom det frem at elevene kjenner seg tryggere i en instrumentell undervisning og forståelse. Samtidig er de nysgjerrige på relasjonelle oppgaver, og syns gjerne oppgaver som er knyttet til hverdagen er spennende. De er opptatt av at matematikk skal gå raskt, og viser slik en utålmodighet i møte med faget. Flere av elevene viser til en lav selvtillit i faget og tro på at de kan løse oppgaver.

The purpose of this thesis is to address the “fagfornyelse”/subject renewal (LK20) and one of the focus areas within: Problem-solving. The research question for this thesis is “How are the attitudes of 9th grade students when it comes to problem-solving mathematics?”. This thesis focuses on how students think, perceive, and describe problem solving based on their own experiences.

This is a qualitative study consisting of six interviews with students from the same 9th grade class. The analysis and interpretation of data is evaluated based on a mathematics-didactic attitude model. The model is based on the attitudes towards mathematics being shown through the participants view on mathematics, their feelings towards mathematics, and their perceived competence.

The results show that the students emphasise the importance of cooperation, variety in the subject, and practical examples, and show their dislike towards working with the same method, or several similar tasks over a longer time period. The students show different emotions to mathematics. It may seem that the students not always are able to handle these feelings in an appropriate manner into the problem solving. Furthermore, it came into light that the students feel more secure in an instrumental approach to teaching and understanding. At the same time, they are curious of relational tasks, and often find tasks related to everyday life exiting. The students believe that mathematics should go fast, and thus show an impatience in meeting the subject. Several students points to a low self-esteem with the subject and difficulties dealing with problem solving.