Underveisvurdering i matematikkfaget

Abstract

I 2010 ble det satt i gang en nasjonal satsning på underveisvurdering i Norge. Denne oppgaven søker å belyse hvordan ungdomsskoleelever beskriver underveisvurdering i matematikkfaget, over ti år etter at satsningen ble satt i gang. Black og Wiliam (2009), samt Gamlem og Smith (2013) danner de teoretiske rammeverkene for oppgaven. Med disse som utgangspunkt blir det undersøkt hvilke former for underveisvurderinger og tilbakemeldinger elevene beskriver fra matematikkundervisningen.

Oppgaven tar utgangspunkt i elevenes perspektiv, og som metode for å innhente deres egne beskrivelser, er det benyttet semistrukturerte, individuelle intervjuer. Utvalget består av seks elever: en fra hvert trinn på to ulike ungdomsskoler.

Selv om det er variasjon i elevenes beskrivelser, peker resultater fra analysen i retning av at praksisen i matematikk kan forbedre seg på flere områder for å oppnå at vurderingene blir mer læringsfremmende. For det første trenger elevene bevisstgjøring om undervisningens mål. For det andre bør lærerne ta i bruk flere vurderingsformer, for i større grad å kunne dokumentere den helhetlige kompetansen hos eleven. Videre trenger man å legge opp til undervisning som gir rom for substansielle tilbakemeldinger, siden tilbakemeldingene i klasserommet virker å være av en lite spesifiserende karakter. Elevene opplever å få detaljerte tilbakemeldinger på prøver og tentamener, men de får sjelden mulighet til å ta i bruk disse tilbakemeldingene.

In 2010, a national initiative of formative assessment was implemented in the Norwegian school system. This thesis seeks to give insight in how lower secondary school students describe the formative assessment in their mathematics education, over ten years after the initiative was started. Black and Wiliam (2009), as well as Gamlem and Smith (2013) will be used as theoretical frameworks for the thesis, and to analyze the students’ descriptions of formative assessment and feedback in the subject of mathematics.

The thesis is based on the students' perspective, and as a method to acquire their descriptions, semi-structured, individual interviews have been used. The sample consists of six students: one student from each grade at two different lower secondary schools.

Although there is a variation in the students' descriptions, results from the analysis indicates that the practice of assessment can be improved in several areas to promote learning. Firstly, students need to be aware of the goals of the teaching. Secondly, teachers should use several forms of assessment to be able to document the overall competence of the student. Furthermore, the teaching should be arranged in a way that allows substantive feedback, as the feedback in the classroom in a small extent seems to be informative. Students receive detailed feedback on tests, but they are rarely given the opportunity to use this feedback.