Aktiv læring her og nå, men hva aktiveres for fremtiden? Dramaturgiske perspektiver på underviserens rolle i meningsskapende undervisningspraksiser

Abstract

Artikkelen undersøker om et dramaturgisk perspektiv kan utvide forståelsen av aktiv læring i høyere utdanning.Både dramaturgen og lærerutdanneren har som arbeidsoppgave å aktivere et faglig innhold slik at handlinger,kommunikasjon, opplevelser og læring igangsettes hos deltagerne. Med utgangspunkt i fortellingsmontasjerutviklet fra dokumentasjon av egen undervisning, diskuterer vi hvordan et dramaturgisk perspektiv kan bidratil å analysere narrativene. Praksis ved og tenkning om studentlæring utfordres, og ideer om hvordan kunnskaps-prosesser oppstår i rommet mellom teori, praksis, lærer og student revitaliseres. Avslutningsvis diskuterer viimplikasjoner funnene kan ha for universitetspedagogikken, med særlig henblikk til betydningen av å forske påegen undervisningspraksis.

Abstract This article examines whether a dramaturgical perspective can lead to a broader understanding of active learningin higher education. The pedagogical and practical task of both the dramaturge and the educator is to transferspecialist content into actions, communication, experiences and learning together with their audiences. Focusingon narratives from our own teaching praxis, we discuss whether or not there is potential in analysing these narrativesthrough the application of a dramaturgical vocabulary. Practices and conceptions of active learning are challengedand renewed at the same time as we revitalise ideas around how knowledge processes arise in the interspace betweentheory, practice, teacher and student. To conclude, we discuss the implications our findings might have foruniversity pedagogy, with a particular view to the importance of examining one own teaching practices.