| dc.description.abstract | Å oppleve seg som inkludert i et felleskap er en grunnleggende dimensjon ved å ha et meningsfylt liv. I de senere årene har et økende antall elever falt utenfor det ordinære opplæringstilbudet. Et betimelig spørsmål er derfor om det er en forutsetning for å være inkludert at eleven er en del av normalskolen? Er det tilstrekkelig å være inkludert som en del av fellesskapet på de alternative opplæringsarenaene, eller forventes det mer med tanke på aktuelle bestemmelser og retningslinjer på området? Hvordan fungerer egentlig inkluderingen når eleven helt eller delvis får opplæringen på alternative opplæringsarenaer? Hensikten med denne oppgaven er å belyse praksis for inkludering av elever med spesielle behov på alternative opplæringsarenaer, for dernest å forsøke å frembringe noen nye perspektiver på hva som skal til for å øke den samlede inkluderingen.
Undersøkelsen omfatter tre ulike skoletilbud for barn og unge med spesielle behov i Norge. En knutepunktskole (vgs) for døve/hørselshemmede, en spesialinstitusjon (barneskole) for elever med sosiale og emosjonelle vansker, og en spesialskole (barne- og ungdomsskole) for elever med store sammensatte funksjonsvansker. Undersøkelsen ble gjort ved en ukes observasjon på hver skole, samt intervju (vedlegg 7, 8 og 9) med skoleledelsen ved hver skole. Undersøkelsen er i all hovedsak fenomenologisk, idet jeg forsøker å belyse inkluderingspraksisen ved disse tre alternative opplæringsarenaene.
Det ble gjort funn ved alle tre skoler som kan gi grunnlag for, og innspill til debatten om inkludering. Alle skolene har en inkluderingskultur de er bevisste på. De døve/hørselshemmede elevene ble i all hovedsak faglig inkludert ved hjelp av tolk. Det var imidlertid lite initiativ fra skolens side knyttet til sosial inkludering med de hørende elevene, utenom bruk av tolkfunksjonen. På denne skolen observerte jeg også hørselshemmede elever med CP, som var fullstendig segregert fra et opplæringstilbud med andre, men der arbeidspraksis en gang i uken hadde klare inkluderingsformål for øye. For barneskoleelevene, med sosiale og emosjonelle vansker, var det åpenbart fokus på både faglig og sosial inkludering internt på skolen, men det er et paradoks at elevene tas ut av sin nærskole og inn i spesialinstitusjon, for at man skal kunne finne en god vei videre for dem i nærskolen. Elevene med sammensatte vansker ble faglig og sosialt inkludert på sin spesialskole isolert sett, men var ellers fullstendig segregert fra andre. Alt i alt kan en hovedkonklusjon være at det på ulik måte jobbes med både faglig og sosial inkludering på hver enkelt skole, men at det i mindre grad jobbes med inkludering i et større perspektiv | en_US |
