| dc.description.abstract | I denne oppgaven har jeg tatt for meg anerkjennelsesbegrepet i en skolekontekst. Mer konkret søkte jeg innsikt i minoritetsspråklige elevers opplevelse av anerkjennelse i skolehverdagen. Dette gjennom å blant annet sette meg inn i teori rundt anerkjennende praksis og hvordan anerkjennelse, samt mangelen på anerkjennelse, påvirker enkeltmennesker. Tematikken er undersøkt med utgangspunkt i problemstillingen:
"På hvilken måte opplever minoritetsspråklige elever anerkjennelse av sin språklige identitet i skolehverdagen?"
Studien baserer seg på to semistrukturerte gruppeintervjuer av minoritetsspråklige elever på to ulike rurale skoler på Østlandet. Målet med studien er å få innsikt i hvordan elevene selv opplever anerkjennelse i skolehverdagen, med bakgrunn i FNs Barnekonvensjon som sier at barn har rett til å få sin stemme hørt (De forente nasjoner, 1989). Det teoretiske utgangspunktet for forskningsprosjektet er Axel Honnets tre sfærer for anerkjennelse; kjærlighetssfæren, rettighetssfæren og den solidariske sfæren. Studien bygger også på teori rundt blant annet Pierre Bourdieus kapital begreper, identitet og flerkulturell pedagogikk. For å avdekke meningsinnholdet i informantenes beskrivelse av ulike aspekter ved skolehverdagen er det brukt tematisk analyse som analyseverktøy. Her ses delene av helheten og helheten av delene gjennom et hermeneutisk forskningsdesign, som er gjennomgående for hele forskningsprosjektet.
De funn som er avdekket i denne studien indikerer at elever har en bred forståelse av identitetsbegrepet. Det synes videre å være en sammenheng mellom hvordan elevene opplevde skolens verdsetting av deres språklige kulturelle kapital, og deres egen relasjon og verdsettelse av dette. Elevene som opplevde at morsmålet ikke ble verdsatt ønsket i mindre grad å bli identifisert med dette. I tillegg så disse heller ikke nytteverdien i sitt eget morsmål. I studien var det kun en elev med spansk som morsmål som så sin minoritetsspråklige bakgrunn som relevant i faglige og sosiale sammenhenger på skolen. De andre elevene beskrev i større eller mindre grad krenkende atferd de opplevde i møte med elever eller lærere skolehverdagen. På bakgrunn av denne informasjonen i funnene konkluderes det med at flertallet av de minoritetsspråklige elevene i denne undersøkelsen ikke opplevde annerkjennelse for sin språklige identitet i skolehverdagen.
Nøkkelord: Anerkjennelse, Minoritetsspråklig, Flerspråklig, Identitet, Flerkulturell pedagogikk, Læringsmiljø, Kulturell kapital, Habitus | |
| dc.description.abstract | In this master thesis in adapted education, I have considered the concept of recognition in a school context. I sought especially insight into the minority students experience of recognition in everyday life at school. This was done through exploring aspects of theory about how teacher could work in a recognition way, as well as the individual effect of the lack of recognition, among other things. Therefor this master assignment is based on the thesis statement:
“In what way do minority pupils experience recognition of their linguistic identity in everyday school life?”
The study is based on two semi-structured group interviews of minority pupils. The interviews were conducted in two different rural schools in the east part of Norway. The aim of the study was to gain insight into how the pupils themselves experienced recognition in everyday school life. The motivation was the United Nations Convention on the Rights of the Child, which is an international agreement on childhood by The United Nations. Among other things it states that “Children have the right to give their opinion freely on issues that affect them” (United nations, 1989). The theoretical starting point for the research is the three spheres of recognition by Axel Honneth: Love, Respect and Sosial esteem. In addition, Pierre Bourdieu’s theory of capital, theory in connection to identity and multicultural pedagogy is highly relevant. In order to analyse the content of meaning in the informant’s description of various aspects of everyday school life, the method that has been used is thematic analysis. This has been used in combination with a hermeneutic research design throughout the thesis.
The findings in the study indicates that the students, in comparison to the theory presented, have an overall wider understanding and definition of the concept of identity. Their definition is based on the individuals being able to define what constitutes their identity to a larger extent. In a perspective of recognition, it also emerged that those students who entered the school with a linguistic cultural capital that was not valued by the school system, also saw less value in their mother tongue. This was also visible in the fact that it was more important for the pupils to not being identified with their mother tongue. It was only the pupil with Spanish as his mother tongue who saw his minority background as relevant in the school’s academic- and social context. Except from him, the other students described being exposed to offensive behaviour from fellow students, or teachers, connected to everyday school life. Based on this information in these findings, it is concluded that the majority of the pupils interviewed in this study did not experience recognition for their linguistic identity in everyday school life.
Keywords: Recognition, Minority, Identity, Multicultural pedagogy, Learning environment, Cultural capital, Habitus | |
