Selfie art, identity construction and agency in ESL learning

Abstract

Sosiale medier tilbyr et rom hvor mennesker fra hele verden kan omgås ved bruk av bilder og engelsk som rådende kommunikasjonsformer. De ikke-fysiske egenskapene ved Internet gir folk mulighet til å bevege seg hastig mellom forskjellige nettverk og profiler og til å representere sine identiteter i bilder. Denne oppgaven utforsker hvordan Instagram selfie kunst av Cindy Sherman og Amalia Ulman kan bli brukt i Engelsk undervisning for å se på hvordan identitet kommer til uttrykk i selfier og hvilke sosiale implikasjoner forskjellige måter å forme en selfie på kan ha. Shermans selfier viser til stereotypiske uttrykk og måter å redigere bilder på i sosiale medier. Ulmans selfie kunst performance og parafiksjon stiller spørsmål ved det autentiske ved selfier og hvordan de kan forløpe som en transaksjon med publikum. Disse temaene er viktige for det overordnede målet for oppgaven som er å utforske hvordan Sherman og Ulmans selfie kunst kan bli brukt for å kritisk tilnærme seg identitet på nett, og hvilken rolle egen handlingskraft har i selfie diskursen. En mangefasettert metodologisk tilnærming er brukt i oppgaven. Kritisk diskursanalyse er brukt for å se på sosiale medier og praksiser rundt selfier, diskursanalyse av selfier som sammensatt tekst er brukt til å analysere egenskaper ved selfiene, selfie sjangre er brukt til å se på forskjellige klassifiseringer av selfier og ´discursive agency approach´ er brukt til å vurdere mulige handlingsrom og valgmuligheter for brukere av sosiale medier. Denne undersøkelsen konkluderer med at visuell tekstkyndighet er vesentlig for å kunne lese selfiene på et dypt nivå og for å kunne oppdage underliggende implikasjoner. I tillegg gjør undersøkelsen det klart at elever trenger å bli bevisst sine valg og hvilke valgmuligheter de har for å kunne tilnærme seg representasjon av sin egen identitet på en kritisk og gjennomtenkt måte. De foreslåtte didaktiske metodene for å utforske selfie kunsten er visuelle verktøy og selfie sjangre, hvor målet for arbeidet er å fostre kritisk og kreativ tenkning og å skape en forståelse av hvordan og hvorfor selfier er satt sammen slik de er.

Social media provides a space where people from around the globe can interact using images and English as the predominant means of communication. The non-physical quality of the Internet allows people to swiftly move between different networks, profiles and to represent their identities in temporary images. This thesis investigates how Instagram selfie artworks by Cindy Sherman and Amalia Ulman can be used in ESL learning to explore how identity is constructed in selfies and what social implications different ways of composing a selfie can have. Sherman´s selfies call attention to stereotypical representations and editing practices in social media discourse. Ulman´s selfie art performance and parafictional hoax raise questions of authenticity and the transactional characteristics that selfies can have. These issues are significant for the overarching aim for this thesis which is to explore how Sherman and Ulman´s selfie art can be used to critically approach identity construction and agency. A multifaceted methodological approach has been used in this investigation. Critical Discourse Studies has been used to look at social media discourse and to critically evaluate selfie practices, multimodal discourse analysis has been applied to analyse the selfies as both image and text, selfie genres have been used to look at different classifications of selfies, and Discursive Agency Approach has been used to consider the roles of agency and choice within social media discourse. The investigation has concluded that visual literacy skills are principal for being able to read selfies beyond surface level and to detect the underlying implications. Also, the investigation demonstrates how pupils need to be made aware of the significance of their choices and what options are available in order to approach identity construction and agency with a reflective and critical mindset. The proposed didactic tools for exploring the selfie artworks are using visual literacy tools and selfie genres, where the aim for these didactic implementations is to foster critical thinking skills, a creative and open mindset, and to create an understanding of how and why selfies are composed the way they are.