Etiske betenkeligheter som kan avdekkes i fagprosedyren for EIBI - med perspektiver fra H. Skjervheim & B. F. Skinner.

Abstract

Denne masteroppgaven er et resultat av et masteroppgaveprosjekt med den utformede problemstillingen: Hvilke etiske betenkeligheter kan avdekkes i fagprosedyren for EIBI gjennom Hans Skjervheims og Burrhus Frederic Skinners perspektiver? Prosjektets tema knyttes derfor til atferdsmodifiseringsprogrammet EIBI, som er basert på anvendt atferdsanalyse, og som i stor grad brukes i norske barnehager i dag for barn med autismespekterforstyrrelser (ASF). Anvendt atferdsanalyse er en tilnærming innenfor vitenskapstradisjonen behaviorismen, som fokuserer på kvantitativ analyse og endring av observerbar atferd. Fagprosedyren er av Nordlandssykehuset (2015) utarbeidet som en manual, og beskriver rammene rundt, og målet ved, intervensjonen.

Det finnes en rekke lignende atferdsmodifiseringsprogrammer i Norge, og ikke alle retter seg direkte mot barn med ASF. Felles for dem alle er likevel at de tilknyttes kritiske perspektiver som hevder at programmene oppleves mekaniske og for lite opptatt av menneskelig variasjon. Kritikerne retter seg mot etiske perspektiver som fremkommer i programmene, som implisitt kommer til syne i det menneske- og vitenskapssyn som ligger til grunn for intervensjonene. På bakgrunn av det, er et forskningsspørsmål i denne masteroppgaven utformet slik: På hvilken måte er maktforholdet mellom barn og voksen i arbeidet med atferdsanalytiske programmer problematisk i pedagogisk sammenheng?

Dette masterprosjektet er opptatt av etiske perspektiver og eventuelle betenkeligheter som det er mulig å avdekke i fagprosedyren for EIBI. På bakgrunn av at det foreligger motstridende oppfatninger av EIBI, og uenighet knyttet til vektlegging av etiske aspekter i intervensjonen, dukket det opp et behov for å tydeliggjøre dette polariserte forholdet. Derfor er det i dette prosjektet gjennomført en analyse av fagprosedyren etter etiske betenkeligheter og bemerkelser, som senere er knyttet opp mot, og drøftet i lys av, H. Skjervheim og B. F. Skinner. Det er to svært sentrale representanter for to vitenskapstradisjoner som står i et tydelig motsetningsforhold til hverandre. På bakgrunn av det, er nye forskningsspørsmål formulert: Hvilke etisk betenkelige formuleringer som opptrer i fagprosedyren for EIBI kan knyttes til idealtypene Skjervheim og Skinner representerer? Og Hvilke motsetninger og polariserende idéer finnes hos Skjervheim og Skinner?

I dette masterprosjektet ønsket jeg gjennom min lesning av Skjervheim og Skinner, å vise til etiske perspektiver jeg, som forsker innenfor det spesialpedagogiske feltet, opplever er problematisk å forene. Den norske barnehagen, som arena for programorienterte intervensjoner, preges av to pedagogiske tradisjoner. Tradisjonelt er barnehagepedagogikken forankret i den tyske pädagogik-tradisjonen. Den bygger på et etisk verdigrunnlag der barnets frie vesen står sentralt. Til tross for det, preges barnehagen i dag av den angloamerikanske education-tradisjonen, spesielt på bakgrunn av nyere styringsdokumenter som har satt tidlig innsats-perspektivet på dagsorden. I et slikt perspektiv bør barns problemer tidlig avdekkes, og løses gjennom tidlig innsatte tiltak (Seland, 2020, s. 13; Vik, 2014, s. 9). Et forskningsspørsmål i den forbindelse er: Hvilken rolle har barnehagepedagogikken i forhold til etiske overveielser knyttet til atferdsanalytiske programmer?

Funnene i dette masterprosjektet tyder på at det er grunnlag for å reflektere omkring etiske perspektiver i opplæringsprogrammer som brukes i Norge i dag.

This master's thesis is the result of a master's project with the following research question: Which ethical concerns can be revealed in the procedure for EIBI through perspectives of Hans Skjervheim and Burrhus Frederic Skinner? The project's theme is therefore linked to the EIBI behaviour modification program, which is based on applied behaviour analysis and is widely used in Norwegian kindergartens for children with autism spectrum disorders (ASD). Applied behaviour analysis is an approach within the scientific tradition of behaviourism, which focuses on quantitative analysis and change in observable behaviour. As a manual the, clinical procedure has been prepared by Nordlandssykehuset (2015) and describes the time and objective of the intervention.

There are several similar behaviour modification programs in Norway, and not all of them directly target children with ASD. Common to all of them, however, is that they are linked to critical perspectives that claim that the programs are perceived as mechanical and are not concerned with a human variation. The critics focus on ethical perspectives that emerge in the programs, which are implicitly reflected in the view of humanity and science that underlies the interventions. Against this background, a research question in this master's thesis is formulated as follows: In what way is the power perspective between child and adult in the work with behavioural analytical programmes problematic in an educational context?

This master's project is concerned with ethical perspectives and any concerns that can be uncovered in the procedure for EIBI. Considering conflicting perceptions of EIBI, and disagreement related to the emphasis on ethical aspects of the intervention, a need arose to clarify this polarised relationship. Therefore, in this project, an analysis of the professional procedure has been carried out after ethical concerns and remarks, which are later linked to, and discussed considering H. Skjervheim and B. F. Skinner. These are two central representatives of two traditions of research that are in distinct opposition to each other. Therefore, research questions arose: Wich ethical concerned formulations can be linked to the ideal types that Skjervheim and Skinner represents? And What contradictions and polarizing ideas exist in Skjervheim and Skinner?

In this master's project, through my reading of Skjervheim and Skinner, I wanted to refer to ethical perspectives that I, as a researcher in the special pedagogic field, find complicated to reconcile. The Norwegian kindergarten, as an arena for program-oriented interventions, is characterised by two pedagogical traditions. Traditionally, kindergarten pedagogy is rooted in the German tradition, pädägogik. It is based on ethical values where the child's free being is central. Despite this, kindergartens today are characterized by the Anglo-American education tradition, especially based on recent governing documents that put the early intervention perspective on the agenda. In this perspective, children's problems should be identified at an early stage and solved through early interventions (Seland, 2020, p. 13; Vik, 2014, p. 9). Therefore, a research question in this regard is: What role does early childhood education have in relation to ethical considerations related to behavioural analytical principles?

The findings in this master´s project indicate that there is a basis for reflecting on ethical perspectives in program-oriented interventions used in Norway.