When giving up is not an option, out of suffering have emerged the strongest souls: Coping, meaning making, and adversarial growth among young adults with refugee backgrounds

Abstract

The main focus in psychological research about refugees has been on trauma and psychopathology, and researchers and practitioners have called for more holistic and strength based approaches to post-trauma development (e.g., Keles et al., 2018; Oppedal et al., 2013). Theories about posttraumatic or adversarial growth, broadly defined as positive psychological changes resulting from the struggle with highly challenging life circumstances (Tedeschi & Calhoun, 2004, p.1), builds on existential, humanistic and positive psychology, and were developed to account for positive changes following adversity (Joseph & Linley, 2005). The last 20+ years, research on adversarial growth among survivors of various forms of trauma show that at least 70% report some positive change in at least one domain of life (Linley & Joseph, 2004). However, adversarial growth among refugees has received less research attention (Chan et al., 2016; Sims & Pooley, 2017).

The main aim of this study was to explore the role of coping, meaning making, and adversarial growth in explaining how many young refugees show healthy functioning and manage to adapt successfully in their new lives, despite their experiences of trauma and adversity. Data was collected through qualitative in-depth interviews with 15 young men and women (age 20-28) who had received protection as refugees, and lived in Norway for on average 7 years. The interview material was analyzed using thematic analysis.

The findings lend support to explanations from growth theories and humanistic and existential psychology concerning the how and the why of positive adaption. The participants emphasized the learning value of adversity and that giving up is not an option, perceived themselves as survivors, drew on cultural strengths, and were optimistic and open to experience – all of which facilitated coping. Despite previous trauma, and challenges related to asylum policies, stigma and stereotypes, the participants displayed several characteristics of growth. They were feeling stronger, wiser, and had changed their perspectives, and were giving meaning to their experiences through helping others. Taken together, the findings stand in contrast to portrayals of refugees as singularly vulnerable, and make up an impressive account of the human capacity for coping and growth. This often co-existed with distress and suffering, and the findings highlight the importance of applying a broadened, curious, contextual, and strengths-based psychological approach that acknowledges the complexity of post-trauma outcomes, and how these are shaped by interplay between individual, cultural, social, and structural factors.

Sammendrag Hovedfokuset i psykologisk forskning om flyktninger har vært på traumer og psykopatologi, og forskere og praktikere har etterlyst mer bruk av helhetlige og styrkebaserte tilnærminger (f.eks. Keles et al., 2018; Oppedal et al., 2013). Teorier om posttraumatisk vekst, definert som positive psykologiske endringer som følge av prosesser med å håndtere svært utfordrende livsomstendigheter (Tedeschi & Calhoun, 2004, s.1), bygger på eksistensiell, humanistisk og positiv psykologi, og ble utviklet for å gjøre rede for positive endringer etter motgang (Joseph & Linley, 2005). Forskning på posttraumatisk vekst de siste 20+ årene blant overlevende etter ulike former for traumer viser at minst 70 % rapporterer positive endringer i minst ett livsdomene (Linley & Joseph, 2004). Imidlertid har posttraumatisk vekst blant flyktninger fått mindre oppmerksomhet i forskning (Chan et al., 2016; Sims & Pooley, 2017).

Hovedformålet med denne studien var å utforske hvilken rolle mestring, meningsskaping og vekst spiller i å forklare at mange unge flyktninger fungerer godt helsemessig og lykkes i sin nye tilværelse, til tross for opplevelser av traumer og motgang. Data ble samlet inn gjennom kvalitative dybdeintervjuer med 15 unge menn og kvinner (alder 20-28) med flyktningbakgrunn, som i gjennomsnitt har bodd i Norge i 7 år. Intervjumaterialet ble analysert ved bruk av tematisk analyse.

Funnene støtter forklaringer fra vekstteorier og humanistisk og eksistensiell psykologi vedrørende hvordan og hvorfor positiv tilpasning skjer. Deltakerne la vekt på læringsverdien av motgang og at det å gi opp ikke er et alternativ, beskrev seg selv som overlevere, trakk på kulturelle styrker og ressurser, og var optimistiske og åpne for nye opplevelser – faktorer som sammen bidro til mestring. Det var også flere kjennetegn på vekst i deltakernes fortellinger, til tross for opplevelser av traumer og motgang både før og etter ankomst til Norge. Eksempelvis beskrev at de følte seg sterkere, klokere, og hadde endret perspektiver og verdier, og ga mening til sine opplevelser gjennom å hjelpe andre. Samlet står funnene står i kontrast til fremstillinger av flyktninger som ensidig sårbare, og ikke minst utgjør de en imponerende beretning om menneskers kapasitet for mestring og vekst. Styrker og vekst sameksisterte ofte med vansker og stress, og funnene peker på viktigheten av å bruke en kontekstuell og styrkebasert psykologisk tilnærming som anerkjenner nyanser og kompleksitet, samt at helse og fungering formes i samspill mellom individuelle, kulturelle, sosiale og strukturelle faktorer.