| dc.description.abstract | De fleste populasjoner av gås er i sterk vekst. Den Norske populasjonen av grågås har siden tidlig 1990-tallet økt fra 7 000-10 000 individer til 20 000-25 000 i 2019 og er antatt å fortsatt være under sterk vekst. Gåsa er ansett som en klimavinner; dette er ansett til å være grunnen til den sterke populasjonsveksten de siste årene. Synonymt med en sterk populasjonsvekst av gås har det vært kraftige økninger i tilfeller av beiteskader forårsaket av gås. Dette skaper en økende konflikt mellom landbruk og gås. Norske myndigheter har som målsetning å regulere antallet grågås for å redusere konflikten mellom landbruk og gås. For å nå målsetningen om å redusere gåsepopulasjonen, og dermed konflikten er jakt ansett som et viktig verktøy. Gåsepopulasjonen øker til tross for at den blir jaktet på. Tidligere studier har demonstrert en jaktpraksis, kalt GOOSEHUNT metoden, som kan implementeres om formålet er å øke utbytte av jakt på gås. Denne metoden har ført til et høyere jaktuttak i Midt-Norge og innebærer en kombinasjon av jaktområder og jaktfrie områder, for å alltid ha trygge områder tilgjengelig for gåsa. Gåsa vil ved hjelp av denne metoden bli i området lengre, noe som fører til flere jaktmuligheter for jegere. I Fredrikstad kommune øker gåsepopulasjonene i takt med beiteskadene som medfører en eskalering av gås-landbruk konflikten. I denne studien har jeg forsøkt å implementere GOOSEHUNT metoden i to studieområder for å måle effekten av denne i Fredrikstad kommune. En lokal forvaltningsplan for gås har implementert en tidlig jaktstart. Gåseadferd kan avvike lokalt, det er derfor viktig å måle hvordan gåsa responderer på jaktpraksis, som igjen kan bidra til forslag om gjennomføring av lokal gåsejakt. Resultatene demonstrerer at gåsa raskt kommer tilbake til området den har blitt jaktet i, som tillater flere jaktmuligheter. Etter jakt var antall skudd en signifikant (positiv) faktor for hvor langt gåsa flyktet fra jaktområde. Det tok også signifikant lengre tid før gåsa kom tilbake til jaktområdet. Imidlertid hadde jaktpress, som antall jakthendelser per dag en ikke-signifikant betydning for avstanden eller tiden gåsa brukte på å returnere til jaktområdet. Resultatene viser at all gås i tidlig jakten ble registrert på markslags kategorier som gress og korn hvor gås forårsaker beiteskader. I ordinær jakten ble bare 5,9% av gåsa registrert på markslag hvor den forårsaker beiteskader. Dette viser at tidlig jakt kan være et nyttig redskap for å redusere beiteskader på landbruksareal. Da denne rapporten inneholder forvaltningsperspektiver, foreslår jeg initiativ i gåseforvaltning som vil redusere konflikter mellom gås og landbruk. | en_US |
| dc.description.abstract | Abstract: Most of the European goose (Antidae) populations are rapidly increasing. The Norwegian population of greylag goose (Anser anser) has increased from 7 000-10 000 individuals from the early 1990’s to 20 000-25 000 in 2019 and is apparently still growing. The goose is described to be a climate winner; as climate is considered to be one of the main reasons for population increase in recent years. As the goose populations are increasing, the crop damages have also increased, causing a high conflict between the geese and agriculture. The Norwegian environmental authorities are aiming for a regulation of the population of greylag geese to reduce conflicts between geese and farmers. To reduce the population of geese, and hence reduce the conflicts with agriculture, hunting is considered as a useful contributor. However, the number of geese is continuing to increase although they are hunted. Previous studies have demonstrated a hunting practice, the GOOSEHUNT method, which may be implemented if the aim is to increase the harvest. This method has been shown to increase the hunting outcome in Mid-Norway and involves a practice with a combination of hunting fields and fields without hunting, always providing safe areas for the geese. The geese may hence stay longer in the area, giving more hunting opportunities for the hunters. As grazing damages in Fredrikstad municipality are increasing along with the goose abundance, the local farmer goose conflict is escalating. In this study, I have attempted to evaluate the effect of implementing the GOOSEHUNT method in two areas in Fredrikstad municipality. As a further attempt to decrease grazing damages due to geese, a local management plan has been implemented opening for an earlier hunting start. Local geese behaviour may differ and therefor it is important to provide a deeper understanding of how local geese respond to different hunting behaviour, which again can suggest local hunting practice. Results of this study demonstrate that geese quickly returned to the hunting site after hunting, allowing for more hunting opportunities. After hunting, the number of shots fired per hunt was significantly correlated (positively) to the distance geese flew away from the hunting site, and it also took significantly longer before the geese returned. However, hunting pressure, in terms of number of hunting incidents per day, had no significant impact on the distances the geese flew after hunting or on their return time to the hunting site. Furthermore, all geese registered in the early hunting period were observed foraging on standing cereal crops and pasture, crops where geese cause damage. However, in the ordinary hunting period, only 5,9% of the geese were causing damage to crops. This demonstrate that the early hunt can be a useful tool in terms of crop damage reduction. As this thesis has relevant management perspectives, I suggest initiatives in goose management that will reduce the conflicts between geese and agriculture. | en_US |
