Steppe ungulate count in Great Gobi B Strictly Protected area 2022

Abstract

English: The plains of Great Gobi B Strictly Protected Area (subsequently “Great Gobi B”) in southwestern Mongolia are home to three endangered wild ungulates, khulan (Equus hemionus), takhi (Equus ferus przewalskii), and goitered gazelle (Gazella subgutturosa). With Mongolia holding the largest populations of these species, their conservation is of global importance. To assess the effectiveness of conservation efforts, robust survey methods are needed to monitor population development. In late summer 2022 we conducted the 3rd plains ungulate count in Great Gobi B to estimate population size of khulan and goitered gazelle and describe population developmentsince the counts in 2010 and 2015 and tested the method for estimating the growing population of reintroduced Przewalski’s horses. We conducted Distance Sampling point counts at 101 observation points over 6 counting events (at 19:00, 7:00, 9:00, 11:00, 13:00, and 15:00) at each observation point. During each counting event the observers scanned the surroundings using binoculars and registered species, number of animals, time, bearing and distance for each observation. Over the 606 counts, we observed 5,744 khulan, 3,150 gazelles and 922 Przewalski’s horses. Using these observations, we created global models(over all observation points and counting events) using the distance analysis framework and selected models with the best fit based on AIC values. Populations estimates for 2022 were 5,204 (95% CI = 2,121 – 12,771) khulan, 10,980 (95% CI = 7,473 – 16,132) goitered gazelles, and 1,288 (95% CI = 213 – 7,776) Przewalski’s horses within the 13,000 km2 survey area. Population estimates of both khulan and goitered gazelle suggested an increase from 2010 to 2015, while the 2022 estimated is closer to the 2010 estimates for khulan and in between for goitered gazelles. However, confidence intervals, especially for khulan, are large and population development cannot be determined conclusively. The uncertainty in the khulan estimate for 2022 was caused by the combination of a highly clumped distribution due to draught conditions and a large variation in group sizes. Goitered gazelles were more evenly distributed and group sizes less variable. Estimating Przewalski’s horse population resulted in a gross overestimate because of the knowledge rangers had about the location of Przewalski’s horse groups from intensive weekly monitoring. The data suggests that they specifically looked for groups, as Przewalski’s horses were detected almost equally likely over all distance categories. Confidence intervals were large because the population is still small (numbering just over 400) and distribution was also highly clumped due to the drought condition. The 2022 population estimates for khulan and goitered gazelles and the comparison with the estimates from 2010 and 2015 should be regarded as preliminary because: 1) The 3 surveys were analysed using slightly different distance analysisframeworks and 2) Distance Sampling does not take the spatial distribution of groups into account and we plan to explore such methods before we will reanalyse the 3 surveys within the same analysis framework.

Norsk: På de mongolske slettene lever det tre truede ville klovdyrarter; asiatisk villesel (Equus hemionus), Przewalskihest (Equus ferus przewalskii) og struma gaselle (Gazella subgutturosa). De største populasjonene av disse artene på verdensbasis lever i Mongolia, og landet har dermed et særskilt ansvar for å ta vare på og forvalte disse artene. For å sikre en kunnskapsbasert og bærekraftig forvalting av populasjonene trengs informasjon om populasjonsutvikling og bestandsstørrelse. I denne undersøkelsen har vi gjennomført tellinger av viltlevende klovdyrarter i «Great Gobi B» i SV Mongolia for å estimere populasjonsstørrelsen og populasjonsutviklingen av asiatisk villesel og struma gaselle. Det har tidligere blitt gjennomført tellinger i 2010 og 2015, men dette er første gang det blir forsøkt å estimere populasjonsstørrelsen av przewalskihest. Vi gjennomførte tellinger fra 101 observasjonspunkter fordelt på 3 områder med 24 timers økter på hvert punkt. På hvert observasjonspunkt ble det gjennomført 6 runder med tellinger hvor observatørene skannet området med kikkert og registrerte antall dyr, tidspunkt, kompassretning og avstand. Vi lagde ulike modeller ved bruk av distance sampling metoden for å estimere populasjonsstørrelsen av asiatisk villesel, przewalskihest og struma gaselle i studieområdet for alle observasjonene samlet, og valgte den modellen med best AIC verdi. I tillegg analyserte vi data fra hver observasjonsrunde separat for å estimere populasjonsstørrelse på de forskjellige tidspunktene for asiatisk villesel og struma gaselle. I løpet av alle 6 observasjonsrundene telte vi totalt 5 744 asiatiske villesel, 3 150 struma gaseller og 922 przewalskihester. Populasjonsstørrelsen ble estimert til 5 204 (95% KI = 2 121 – 12 771) asiatiske villesel, 10 980 (95% KI = 7 473 – 16 132) struma gaseller og 1288 (95% KI = 213 – 7 776) przewalskihester innenfor studieområdet. Populasjonene for asiatisk villesel og struma gaselle viste en positiv utvikling mellom 2010 og 2015, men hadde en negativ utvikling fra 2015 til 2022. Usikkerheten i estimatene, spesielt for asiatisk villesel, er høy og det er vanskelig å trekke konklusjoner om populasjonsutvikling ut ifra dataene. 2022 var et uvanlig tørt år, og de asiatiske villeslene samletseg i en mindre del av studieområdet i nærheten av en vannkilde der beitegrunnlaget var bedre. Denne ujevne fordelingen i studieområdet er mest sannsynlig årsaken til den store usikkerheten i estimatene. Struma gaseller var mere jevnt fordelt i studieområdet, men usikkerheten i dataene var fortsatt høy, dog på et nivå som kan forventes av en stor‐skala undersøkelse i et system med lav tetthet. Å estimere przewalskihest populasjonen bød på samme problemer som for asiatiske villesel, men gir enda større usikkerhet på grunn av det lave antallet observasjoner. Det ble brukt litt ulike analysemetoder innenfor distance metodikken i de 3 undersøkelsene fra 2010, 2015 og 2022, og det ble ikke tatt hensyn til forskjell i størrelsen av studieområdene mellom de ulike årene. For videre arbeid planlegger vi å analysere alle dataene samlet for å oppnå mer pålitelige resultater. Et av problemene med distance metoden er at analysene ikke tar hensyn til den romlige fordelingen av grupper, noe som vi ønsker å utforske ved bruk av andre metoder.