Diverging national methods used to survey moose browsing damage in Scandinavia

Abstract

Viltforvaltning begrenses ofte av administrative grenser istedenfor å forholde seg til hele leveområdet til viltpopulasjoner. Populasjoners leveområder og individuelle hjemmeområder krysser ofte de administrative grensene, hvor forskjellige lovverk og forvaltningsmål gjør et samarbeid vanskelig. Elgstammen (Alces Alces) i GRENSEVILT sitt studieområde, nordre Finnskogen, er grenseoverskridende og trekker mellom sommerområdet i Norge, og vinterområdet i Sverige. Om vinteren kan elg beite og skade den kommersielt verdifulle trearten furu (Pinus sylvestris) gjennom toppskudd- og sideskuddbeiting, barkgnaging og stammebrekk. Når toppskuddet eller treet er beitet eller brekt, vil kvaliteten og verdien av tømmeret bli redusert. Dette skaper en konflikt mellom skogbruk og jegere. I Norge og Sverige brukes to forskjellige metoder for elgbeitetaksering. Begge metodene sikter på enkelte furutrær på testflater i ungfurubestander med høyde mellom 0.5-4 meter. Den norske Solbraa-metoden, sikter på mattilgang og beitetrykk av elg, beskrevet som beitegrad som er registrert som beitede skudd av tilgjengelige skudd, samtidig som den ser på stammeskader. Den svenske metoden for elgbeitetaksering, kalt Äbin, sikter på andel skadde trær i et älgforvaltningsområde (MMA), beskrevet som antall skadde trær av det totale antallet trær. En fundamental forskjell på metodene er at Solbraa-metoden gir detaljert informasjon om beitesituasjonen i en bestand, noe Äbin ikke gjør. Äbin gir istedenfor informasjon om andel skadde trær i älgforvaltningsområdene. Solbraa- og Äbin-metoden bruker to forskjellige terskler for beiteskade basert på beitegrad og andel skadde trær. Jeg fant ut at det var en signifikant positiv sammenheng mellom ferske stammeskader og beitegrad på forskjellige nivåer, fra enkelttrær til regionalt nivå. Forvaltnings-tersklene basert på Solbraa og Äbin var ikke sammenlignbare. Jeg fant også ut at man kan konvertere resultatene fra Solbraa-metoden til Äbin, men ikke omvendt. Jeg foreslår å samarbeide om en ny metode for elgbeitetaksering og en felles terskel for beiteskade basert på tetthet av uskadde trær i forskjellige boniteter. Jeg vil også foreslå regelmessig og systematisk elgbeitetaksering på begge sider av grensa. En kombinasjon av metodene gir mer verdifull informasjon om skogen og elgstammen.

Abstract: Wildlife management rarely takes the distribution range of populations into account, but instead follows administrative borders. Population ranges and individual home ranges often cross administrative borders where different legislations and management goals will make cooperation difficult. The moose (Alces alces) population in the GRENSEVILT study area, nordre Finnskogen, is trans-boundary and migrates between the summer area in Norway and winter area in Sweden. During winter, moose can impact and damage the commercially valuable tree species, Scots pine (Pinus sylvestris) through top and lateral shoot browsing, bark browsing and stem breakage. When the top shoot or the stem is browsed or broken, the quality and value of the timber will be reduced. This creates a conflict between silviculture and hunting. In Norway and Sweden, two different methods for surveying browsing damage by moose on pine are used. Both methods target single pine trees on sample plots within young pine stands with the height of 0.5-4 meters. The Norwegian Solbraa method looks at food availability and the degree of browsing, quantified as the proportion of browsed shoots, as well as measuring any stem damage in the stands. The Swedish method, called Äbin, looks at the proportion of damaged trees in a moose management area (MMA) quantified as the number of damaged trees out of the total amount of trees. A fundamental difference between the methods is that the Solbraa method gives detailed information of the browsing pressure in stands, whereas Äbin gives information about the proportion of damaged trees in the MMA’s. The Solbraa and Äbin methods have two different thresholds for browsing damage based on the degree of browsing and the proportion of damaged trees. I found that there was a significant positive relationship between fresh stem damage and browsing pressure at different spatial levels, from individual trees to a regional level. However, the management thresholds based on either Solbraa or Äbin were not comparable at all. I also found that it is possible to convert the results from the Solbraa method to Äbin, but not the other way around. I would suggest agreeing on a joint method of surveying browsing damage by moose and a common threshold consisting of the density of undamaged trees for different site indexes. I also suggest regular and systematic surveys on both sides of the border. Combining the two methods gives more valuable information on both the forestry and the moose population.