Spatial and temporal movement patterns of wolverine (Gulo gulo) females during the denning period in the boreal coniferous forest

Abstract

Kunnskap om hvordan individer beveger seg i tid og rom i ulike årstider er viktig fordi det påvirker både bestandsstrukturen og hvordan individene er fordelt i landskapet. Reproduksjon kan påvirke individers romlige og temporale bevegelsesmønster. Jerven (Gulo gulo) er tilknyttet leveområder med stor variasjon mellom årstidene. Tispa får valper i hi i midten av februar, som er tidligere på året enn andre arter som ikke har vintersøvn eller går i dvale. I dette studiet presenterer jeg GPS-data fra 12 ynglesesonger av n=7 reproduktive jervetisper fra fødselstidspunkt for valper eller fra merkedato til 1. juni. Hovedmålet mitt var å beskrive det romlige og tidsmessige bevegelsesmønsteret for reproduserende jervetisper i under hiperioden. For å undersøke avstanden tispa var fra hiplassen benyttet jeg en ikke- lineær regressiv tidsserieanalyse (GAMM) med additive effekter for tid på år og tid på døgn. Resultatet viste at tispene reduserte aktiviteten tidlig i hiperoden, men avstanden fra hiet øker gradvis inntil avstanden stabiliserer seg 10. april. Tispa var mer aktiv i de nattlige timene med økt aktivitetsmønster fra kl. 15.00 og utover til kl. 05.00. GPS merket jerv har en større andel 0 – posisjoner (No-fix) fordi det er tilknyttet ulent terreng samt at hiet er under djupt snø ofte i forbindelse med store steiner eller berg. Jeg brukte en binomial GAMM for å undersøke sannsynligheten for manglende posisjoner i forhold til dag på året og tid på døgnet. Sannsynligheten for 0 - posisjoner ble redusert med tid på året, mens sannsynligheten for 0 - posisjoner var høyest midt på dagen. Det kan tyde på at tispa reduserer tiden hun bruker på hiet gradvis utover hiperioden og tispa brukte mest tid på hiet på dagtid. I forhold til størrelsen på hjemmeområde reduserte tispa områdebruken og tidlig i hiperioden brukte hun et 25-30 km2 stort område. Hjemmeområde økte gradvis, men fra uke 15 stabiliserte hjemmeområdestørrelsen seg på 85-90 km2 stort område. Resultatet mitt stemmer overens med tidligere studier om at ynglende jervetisper har redusert aktivitetsmønster tidlig i hiperoden og aktiviteten foregår hovedsakelig om natta.

Knowledge about how individuals move in time and space in different seasons is important because it affects both the population structure and how individuals are distributed in the landscape. When reproduction occurs the spatial temporal movement patter often change. The wolverine (Gulo gulo) inhabits a highly seasonal environment and the female give birth to altricial offspring in a den in mid- February, earlier in the year than other non-hibernated, solitary northern predator species. My main objective was to describe the spatial and temporal movement pattern of reproducing female wolverines during the denning period. In this study, I present GPS data from 12 breeding seasons of n=7 reproductive dwelling female wolverines from parturition or day of capture until 1th June. To investigate the distance the female was from the den site, I used a non-linear regressive time series analysis (GAMM) with the additive effect of time of the year and time of day. The result showed that the female reduced her activity early in the denning period. The distance from the den site gradually increases until the distance stabilises around Julian day 100 (10th April). The female was more active during the nocturnal hours with an increase in activity pattern from 15:00 and beyond until 05:00. Wolverine equipped with GPS collar have a larger proportion of 0-positions (No-Fix) because they are associated with rough terrain and the den is under deep snow often in connection with boulders or rocks. To investigate the probability of No-fix position in relation to day of year and time of day I used a binomial GAMM. The proportion of missing positions decreased with time of year, while the proportion of missing positions was highest in the middle of the day. This may indicate that the female reduces the time she spends on the den gradually over the denning period and she spent most of her time on the den during the day. The female used a home range size of 25-30 km2 early in the denning period, but the size gradually increased to week 15, when the home range size stabilized at 85-90 km2 . I conclude that a reproductive female reduces her spatial and temporal movement pattern during the denning period. After parturition, the female has short excursions from the den. In relation to the cub’s growth and gradually getting used to solid food, she takes longer excursions to gradually move the cubs closer to food storage. Home area use is significantly reduced early in the denning period, but after 2 months it appears that the entire home area has been taken into use.