Evaluering av implementeringen av RETHOS for studieprogrammene i tannpleie

Abstract

Sammendrag De nye nasjonale retningslinjene for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS) er en del av et nytt styringssystem. Intensjonen er at de nye retningslinjene skal bidra til at nyutdannede kandidater har en likeverdig sluttkompetanse som imøtekommer tjenestenes kompetansebehov. Implementeringen av retningslinjene er inndelt i tre faser, der den første fasen begynte høsten 2020. Kunnskapsdepartementet har gitt NOKUT i oppdrag å evaluere implementeringen av retningslinjene. Formålet er å framskaffe informasjon som er nyttig for videreutviklingen av RETHOS som styringssystem og institusjonenes studieplanarbeid.

Evalueringen omfatter åtte fagområder, og i denne rapporten presenteres funnene fra tannpleierutdanningene. Evalueringen tar for seg tre områder: Vurdering av etterlevelse mellom studieplaner og de nye retningslinjene, institusjonenes erfaringer med implementeringen og tjenestenes erfaring med implementeringen.

Vurderinger av etterlevelse utført av en sakkyndig komite Den sakkyndige komiteen har tillit til at studentene ved alle institusjoner vil kunne oppnå det intenderte læringsutbyttet i de nye retningslinjene. Samtidig viser komiteen til en rekke punkter institusjonen bør se nærmere på, blant annet spesifikke læringsutbytter, bruk av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og praksis.

Institusjonenes erfaring med implementeringen Institusjonene har ulike erfaringer knyttet til retningslinjene anvendelighet. Retningslinjene bidrar imidlertid til å harmonisere utdanningene på tvers av institusjoner. Det at retningslinjenes er generelle kan gjøre de vanskelige å tolke, men dette bidrar også til lokalt handlingsrom. Det lokale handlingsrommet kan imidlertid begrenses av lokale føringer. De fleste institusjonene opplever at tjenestene har fått økt innflytelse på studieplanen, men at koronapandemien har vanskeliggjort samarbeidet.

Tjenesterepresentantenes erfaring med implementeringen på tvers av fagområdene Tjenesterepresentantene har ulike erfaringer med implementeringen, men de har klare meninger om hva som skal til for å sikre et godt samarbeid. De ønsker å bli involvert tidlig i prosessen, slik at de kan være med og påvirke den overordnede tematikken i studieplanarbeidet. Videre bør det være en bredde i utvalget av tjeneste- og studentrepresentanter. Det kommer også fram at det er viktig at institusjonene følger opp tjenesterepresentantene godt både før, underveis og etter innspillsprosesser, slik at de er godt informert om forventninger til arbeidet, kan forankre innspill i egen virksomhet og se resultater av samarbeidet.