| dc.description.abstract | Sammendrag
De nye nasjonale retningslinjene for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS) er en del av
et nytt styringssystem. Intensjonen er at de nye retningslinjene skal bidra til at
nyutdannede kandidater har en likeverdig sluttkompetanse som imøtekommer tjenestenes
kompetansebehov. Implementeringen av retningslinjene er inndelt i tre faser, der den første fasen begynte
høsten 2020. Kunnskapsdepartementet har gitt NOKUT i oppdrag å evaluere implementeringen av retningslinjene. Formålet er å framskaffe informasjon som er nyttig for videreutviklingen av RETHOS som styringssystem og institusjonenes studieplanarbeid.
Evalueringen omfatter åtte fagområder, og i denne rapporten presenteres funnene fra
tannpleierutdanningene. Evalueringen tar for seg tre områder: Vurdering av etterlevelse mellom studieplaner og de nye retningslinjene, institusjonenes erfaringer med implementeringen og tjenestenes erfaring med implementeringen.
Vurderinger av etterlevelse utført av en sakkyndig komite
Den sakkyndige komiteen har tillit til at studentene ved alle institusjoner vil kunne oppnå
det intenderte læringsutbyttet i de nye retningslinjene. Samtidig viser komiteen til en rekke
punkter institusjonen bør se nærmere på, blant annet spesifikke læringsutbytter, bruk av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og praksis.
Institusjonenes erfaring med implementeringen
Institusjonene har ulike erfaringer knyttet til retningslinjene anvendelighet. Retningslinjene bidrar imidlertid til å harmonisere utdanningene på tvers av institusjoner. Det at retningslinjenes er generelle kan gjøre de vanskelige å tolke, men dette bidrar også til lokalt handlingsrom. Det lokale handlingsrommet kan imidlertid begrenses av lokale føringer. De fleste institusjonene opplever at tjenestene har fått økt innflytelse på studieplanen, men at koronapandemien har vanskeliggjort samarbeidet.
Tjenesterepresentantenes erfaring med implementeringen på tvers av
fagområdene
Tjenesterepresentantene har ulike erfaringer med implementeringen, men de har klare
meninger om hva som skal til for å sikre et godt samarbeid. De ønsker å bli involvert tidlig i prosessen, slik at de kan være med og påvirke den overordnede tematikken i studieplanarbeidet. Videre bør det være en bredde i utvalget av tjeneste- og studentrepresentanter. Det kommer også fram at det er viktig at institusjonene følger opp tjenesterepresentantene godt både før, underveis og etter innspillsprosesser, slik at de er godt informert om forventninger til arbeidet, kan forankre innspill i egen virksomhet og se
resultater av samarbeidet. | en_US |
