Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHellbaum, Paige
dc.contributor.authorAmpe, Natacha
dc.contributor.authorCarlomagno, Ester
dc.contributor.authorGrimsgaard, Aslak
dc.contributor.authorLuksengård, Sigurd
dc.contributor.authorMiltz, Cecilia
dc.contributor.authorZimmermann, Barbara
dc.date.accessioned2023-03-01T09:34:57Z
dc.date.available2023-03-01T09:34:57Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.isbn978-82-8380-402-7
dc.identifier.issn2535-4140
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3054875
dc.description© Forfatterne/Høgskolen i Innlandet, 2023en_US
dc.description.abstractPå oppdrag fra Våler og Åsnes kommuner gjennomførte Høgskolen i Innlandet en beitetakst for elg (Alces alces) i mai og juni 2022. Metoden bestod av en kombinasjon av den norske (Solbraa) og svenske (Äbin) beitetakstmetodikken. Denne nye metoden gjør det enklere å sammenligne resultater fra begge sider av grensen. Prøveflatene ble valgt ut ved å besøke på nytt de bestand som inngikk i en stor beitetakst i 2021 i regi av Interreg‐prosjektet GRENSEVILT, også la vi i tillegg ut prøveflater i bestand som var undersøkt i en beitetakst fra 2018. Beitegraden på furu (Pinus sylvestris) ble beregnet som andelen av furuskuddene på inntil 10 trær per prøveflate som var beitet. Skadegraden ble beregnet som andelen furutrær som var skadd i løpet av de siste 12 månedene med enten toppskuddbeite, knekt stamme eller barkgnag. Dessuten kartla vi akkumulerte beiteskader ved å beskrive skadebildet for de siste årene for hvert av inntil ti furutrær per prøverflate langs en gradient fra uskadd til ødelagt. Gjennomsnittlig beitegrad og skadegrad på furu i hele området lå på 8%. Beitegraden var høyest for furutrær i nedre Flisdalen i Åsnes kommune, mens bestand med høy skadegrad var spredt over hele området. Omtrent 70% av de undersøkte furutrærne hadde ingen eller bare lette akkumulerte skader. Bestand med økte akkumulerte skader var konsentrert til Risberget i Våler kommune, vest for Glomma i Våler, og noe også i nedre Flisdalen i Åsnes. Tettheten av utviklingsdyktige furutrær på furudominerte prøveflater var for 71% av bestandene høyere enn 150 trær/daa og dermed innenfor anbefalt tetthet av furu etter ungskogpleie. Siden 2013/2014 har beitegraden på furu gått ned og er nå bare omtrent en tredjedel av nivået 8‐9 år tidligere. Skadegraden ble for første gang målt i 2021 og var da litt over dobbelt så høy som i 2022. En eksepsjonelt høy skadegrad i 2021 og en sterk reduksjon i 2022 ble også funnet i den offisielle Äbin‐taksten gjennomført av Skogsstyrelsen på de svenske naboarealene. Andelen trær uten eller med lette akkumulerte skader har økt siden forrige takst utført i 2018 med nesten 20 prosentpoeng. Nedgangen i beitegraden, skadegraden og akkumulerte skader på furu tyder på at vinterbestanden av elg er lavere enn tidligere, til tross for at elgforvaltningen ble lagt opp til å tillate en økning i bestanden. Fordi store deler av Våler og Åsnes kommune er foretrukne vinterområder for elg, er avkytningsstrategier i naboområdene avgjørende for hvor mye elg som konsentrerer seg om vinteren i de to kommunene. Spesielt på svensk side har avskytingen økt for å få ned beiteskader på furu. Ved beregning av kvoter bør det også tas hensyn til ulvens (Canis lupus) uttak av elg.en_US
dc.description.abstractAbstract: Våler and Åsnes municipality commissioned Inland Norway University of Applied Sciences to conduct a moose (Alces alces) browsing survey in May and June 2022. The method consisted of a combination of the Norwegian Solbraa‐ and the Swedish Äbin methods. This new method facilitates the comparison of the results with surveys on both sides of the border. The sample plots were selected by re‐visiting forest stands that were included in a large survey conducted in 2021 by the Interreg‐project GRENSEVILT. We added also stands from a survey in 2018. The browsing degree was calculated as the percentage of all pine (Pinus sylvestris) shoots of up to 10 trees per sample plot that were browsed by moose. The damage degree was calculated as the percentage of pine trees that were damaged during the past 12 months by either topshoot browsing, stem breakage or debarking. Additionally, we mapped accumulated browsing damages by including older damages at up to 10 trees per sample plot along a gradient from undamaged to destroyed. Mean browsing and damage degree for pine across the entire area was 8%. Browsing degree was highest for pine in the lower parts of Flisdalen in Åsnes municipality, while stands with high damage degree were spread over the two municipalities. About 70% of the surveyed trees had no or only minor accumulated damage. Stands with elevated accumulated damages were concentrated in Risberget in Våler municipality, west for Glomma in Våler and to a lower extent in Flisdalen in Åsnes. The density of trees capable of development was greater than 150 trees/daa for 71% of the stands, which corresponds to the recommended density of pine after tending of young stands. Since 2013/2014, the browsing degree on pine has decreased and is now only about one third of the degree 8‐9 years earlier. The amage degree was for the first time measured in 2021 and was slightly more than double the degree in 2022. An exceptionally high damage degree in 2022 and a strong reduction in 2022 was also found in the official Äbin survey on the Swedish side of the border. The percentage of trees with no or minor accumulated damages had increased with almost 20% since the last survey in 2018. The decrease in browsing degree, damage degree and accumulated damages on pine indicates that the winter moose density is lower than before, despite of the chosen management strategy to allow the moose population to increase. Because large parts of Våler and Åsnes municipality are preferred winter areas for moose, the winter moose density is strongly dependent on the harvest quotas in the neighbouring areas. On the Swedish side of the border, moose harvest wasintensified during the past years to decrease browsing damage on pine. When setting harvest quotas, wolf predation also needs to be considered.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskolen i Innlandeten_US
dc.relation.ispartofseriesOppdragsrapport;4/2023
dc.relation.ispartofseriesCommissioned report;4/2023
dc.subjectbeitetaksten_US
dc.subjectbeiteskaderen_US
dc.subjectelgen_US
dc.subjectelgjakten_US
dc.subjectskogbruken_US
dc.subjectAlces alcesen_US
dc.subjectbrowsing surveyen_US
dc.subjectbrowsing damageen_US
dc.subjectforestryen_US
dc.subjectmooseen_US
dc.subjectmoose harvesten_US
dc.titleElgbeitetakst 2022 i Våler og Åsnes kommuneren_US
dc.typeResearch reporten_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400::Zoologiske og botaniske fag: 480::Økologi: 488en_US
dc.source.pagenumber28en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel