Vilt i vind - Pilotstudier om vindkraftutbyggingens påvirkninger på elg, ulv, jerv og elgjegere

Abstract

Som et ledd i det grønne skiftet skjer det for tiden mye vindkraftutbygging i Skandinavia. Etablering av vindkraftverk fører til miljøendringer i form av hogst, infrastruktur som turbiner, transformatorer og kraftlinjer, og et nytt eller utbedret veinett. Turbinene og rotorbladene medfører økt dødelighet for fugl, og genererer støy og flimmer av reflektert sollys og skygge. Dessuten kan det være fare for iskast i nærheten av turbinene. Det er lite kjent hvordan vindkraftutbyggingen påvirker vilt og jakt i Skandinavias barskog. I GRENSEVILT 2 prosjektet hadde vi muligheten til å utføre pilotstudier av mulige effekter av vindkraftutbyggingen på elg, ulv, jerv og elgjakt, blant annet fordi Kjølberget Vindkraftverk ble bygget på norsk side av riksgrensen i nordre Finnskog i tidsperioden 2019-2021.

En elgmøkktelling ved Kjølberget vindkraftverk viste en mulig negativ effekt av anleggsarbeidet som foregikk sommeren 2021 på fordelingen av elg. Dette mønsteret sammenfaller med områdebruk til de to GPS-merkede elgkyrne som begge hadde sine sommerområder ved kraftverket. Den ene holdt seg unna turbinene i 2021 og den andre var oftest i nær avstand til turbinene nattestid og på senhøsten når anleggsarbeidet var over.

For ulv undersøkte vi om områder med planlagt vindkraftutbygging innenfor utbredelsesområdet til den skandinaviske ulvebestanden sammenfaller med viktig ulvehabitat, for å kunne vurdere i hvilken grad vindturbiner kan forventes å påvirke ulvers habitatbruk. Vi fant at de planlagte turbinplasseringene lå så vel i periferien som i aktivitetssentrene til ulvene, og at det var størst overlapp mellom planlagte turbinplasseringer og ulvenes aktivitetsenter i hiperioden, litt mindre senere på sommeren, og minst om vinteren.

I mangel på tilgang til GPS-merkede jerver som overlappet med planlagte eller etablerte vindkraftverk analyserte vi høydebruken til GPS-merkede jerver i områder uten vindkraftanlegg. Ynglende tisper i hiperioden foretrakk høyereliggende områder, og deres hi var oftest i de høyeste områdene innenfor deres hjemområde. Denne seleksjonen for høyereliggende områder førte derimot ikke til at jerven brukte arealene med mest vind, og gjennomsnittlig vindhastighet i jervens selekterte områder syntes å være lavere enn det som regnes som tilstrekkelig for vindkraftutbygging. Våre foreløpige konklusjoner er likevel at jerven som art, og da spesielt i potensielle yngleområder, bør være høyaktuell med tanke på fremtidige vurderinger og konsekvensutredninger av landbasert vindkraftutbygging i skandinavisk utmark.

Vi gjennomførte en nettbasert, anonym spørreundersøkelse som var rettet mot et utvalg av jegere i Värmlands og Dalarnas län i Sverige og fem kommuner lengst øst i Innlandet fylke i Norge. Totalt 656 jegere svarte. Resultatene viser at vindkraftverk på eller i tilknytning til eget jaktfelt oppleves av mange jegere som betydelig negativt for både jaktutførelsen og naturopplevelsen forbundet med elgjakta. Et klart flertall av de spurte hadde en negativ innstilling til fortsatt utbygging av vindkraft generelt, og denne negative innstillingen ble enda tydeligere når det gjaldt utbygging på eller i tilknytning til eget jaktfelt. Våre resultater viser også at det finnes en mer negativ holdning til utbygging av vindkraft generelt hos de norske enn de svenske jegerne.

En analyse av jaktstatistikk fra elgforvaltningsområder med vindturbiner viste en lavere elgavskyting i vald eller elgjaktområder med mange turbiner og når de er nærmere vindturbinene, spesielt i anleggsfasen. Mulige årsaker til dette kan være lavere elgtetthet i nærheten av vindturbiner fordi elgen unngår disse områdene, og/eller redusert avskyting fordi jegerne velger å jakte mindre i områder med vindturbiner. I arealmessig større forvaltningsenheter (elgforvaltningsområder i Sverige) var effekten av vindkraft mindre og andre faktorer (for eksempel tetthet av ulv og bjørn) hadde sterkere innflytelse på den totale avskytingen.

De gjennomførte pilotstudiene peker på et stort behov for ny forskningsbasert kunnskap for å avdekke effekter av vindkraftutbygging på vilt og jakt. Det krever langtidsstudier med et før-under-etter design, inkludert studier på dyrs atferdmessige og fysiologiske respons.

Abstract

As part of the green transition, substantial wind power development is currently taking place in Scandinavia. The establishment of wind power plants leads to environmental changes in the form of logging, infrastructure such as turbines, transformers, and power lines, and a new or improved road network. The turbines and rotor blades generate noise and flicker from reflected sunlight and shade, and result in increased mortality in birds. In addition, there may be a risk of ice throw from the turbines. Little is known about wind power development effects on wildlife and hunting in Scandinavia. In the GRENSEVILT 2 project, we had the opportunity to carry out pilot studies on the possible effects of wind power development on moose, wolves, wolverines, and moose hunting, partly due to the construction of Kjølberget Wind Power Plant at the Norwegian side of the national border in northern Finnskogen area during 2019-2021.

Moose pellet counts at the Kjølberget Wind Power Plant indicated a possible negative effect of the construction work that took place in the summer of 2021 on the distribution of moose. This pattern coincides with the area use of the two GPS-marked moose cows that both had their summer areas at the power plant. One stayed away from the turbines in 2021 and the other was most often in close proximity to the turbines at night and in late autumn when the construction work was over.

As for wolves, in order to assess the extent to which wind turbines can be expected to affect the wolf's habitat use we investigated whether areas with planned wind power development within the range of the Scandinavian wolf population coincide with important wolf habitat. We found that planned turbine locations were on the periphery as well as in the activity centers of the wolves, and that there was greatest overlap between planned turbine locations and the wolf activity centers during the denning period. The overlap was slightly less late in the summer, and least in the winter.

In the lack of access to GPS-collared wolverines that overlapped with planned or established wind power plants, we analyzed the elevation use of GPS-collared wolverines in areas without wind power plants. Reproducing females during the denning period preferred higher elevations, and their dens were most often at the highest elevations within their home ranges. However, this selection for higher elevation areas was not reflected in a disproportionate use of areas with more wind, and the average wind speed in areas selected by wolverines was below what is considered sufficient for wind power development. Nevertheless, our preliminary conclusions are that the wolverine as a species, and especially in potential breeding areas, should be highly topical with regard to future assessments of impact of land-based wind power development in the Scandinavian countryside.

We conducted a web-based, anonymous survey aimed at a selection of hunters in Värmland and Dalarna counties in Sweden, and five municipalities in the far east of Innlandet county in Norway. A total of 656 hunters responded. The results show that many hunters perceive wind turbines on or adjacent to their own hunting grounds as significantly negative for both the hunting performance and the nature experience associated with moose hunting. A clear majority of those questioned had a negative attitude towards the continued development of wind power in general, and this negative attitude became even more evident when it came to development on or in proximity to their own hunting grounds. Our results also indicate that there is a stronger negative attitude towards wind power development in general among the Norwegian than the Swedish hunters.

An analysis of hunting statistics from moose management areas at wind power plants indicated a low number of moose shot in hunting areas with many turbines and in close proximity to wind power plants, especially during the construction phase. As possible reasons, we discuss reduced moose density in close proximity to wind power plants because moose avoid these areas, and/or reduced harvest because hunters choose to hunt less in areas with wind power plants. In large moose management areas, the effect of wind power plants on moose harvest was less pronounced, and other factors, such as density of wolves and bears, had a larger impact.

Our pilot studies point to a great need for research to uncover the effects of wind power development on wildlife and hunting. This requires long-term studies with a before-during-after design, including studies on the behavioral and physiological responses of wild animals to wind power development.