Karriereveiledning for integrering. En kvalitativ undersøkelse av hvordan karriereveiledere i Oslo Voksenopplæring forstår flerkulturell kompetanse, og hvordan denne forståelsen kan bidra til økt kvalitet i karriereveiledningen for flerkulturelle veisøkere

Abstract

Kulturelt mangfold er et viktig trekk ved den sosiale konteksten som karriereveiledning forekommer i, i Norge, og spesielt i Voksenopplæringen i Oslo. De senere årene har Oslo Voksenopplæring bidratt til at tusenvis av flyktninger har gjennomført både norskkurs, grunnskole og videregående, og er med dette en viktig arena for integrering. Flyktninger har unike og sammensatte behov når de ankommer et nytt land, og gode interkulturelle interaksjoner står i sentrum for en vellykket integreringsprosess. I møte med flyktninger kan man som karriereveileder føle seg mellom barken og veden, da man skal veilede mennesker som har opplevd utfordringer man ikke kan relatere seg til, samtidig som menneskene man møter kan ha ulik oppfatning av utdanning og arbeid enn hva man selv har, i et kunnskapssamfunn som Norge. Samtidig sier karriereveiledningsteorier at det nettopp er veisøkers utgangspunkt og forutsetninger som veiledningen skal basere seg på. Dette fører til at karriereveiledere i voksenopplæringen i Oslo har en kompleks oppgave i møte med både individ og samfunn.

Denne masteroppgaven har til hensikt å undersøke hvordan økt forståelse for flerkulturell kompetanse kan bidra til å styrke kvaliteten i karriereveiledningen som forekommer i Oslo Voksenopplæring. Sammenhengen mellom kvalitet og kompetanse er tydelig fremstilt i Kvalitetsmodellen i Nasjonalt Kvalitetsrammeverk for Karriereveiledning. I denne oppgavens sammenheng er flerkulturell kompetanse sett som en tydelig forutsetning for å oppnå kvalitet i karriereveiledningen for flerkulturelle veisøkere, og dernest en viktig forutsetning for å bidra til sosial rettferdighet for en gruppe mennesker som svært ofte nevnes i statistikken for lav utdanning- og yrkesdeltakelse. Forskningsprosjektet er en fenomenologisk studie basert på fire kvalitative intervjuer med karriereveiledere i Oslo Voksenopplæring, utført våren 2022. Informanter ble rekruttert fra hele Oslo Voksenopplæring, som er organisert i seks voksenopplæringssentre og et servicesenter. Funnene i studien har blitt analysert opp mot relevant teori, samt flere av bestanddelene i «Kvalitetsmodellen» i Nasjonalt Kvalitetsrammeverk for Karriereveiledning.

Tydelige funn fra denne undersøkelsen er at 1) informantene har etiske bekymringer når det gjelder forventninger og føringer fra NAV i karriereveiledningen, og 2) informantene uttrykker bekymringer rundt hvordan organiseringen og rammene for karriereveiledningen av introduksjonsdeltakere i Oslo VO ikke fremmer kvalitet i karriereveiledningen. Dette konkretiserer informantene som mangel på tid og ressurser. Disse funnene kan ses i sammenheng med funn fra rapporten «Kvalitet i karriereveiledning» (2022). Videre forstår informantene flerkulturell kompetanse som evnen til å kritisk analysere organiseringen og rammene for et tilbud som har til hensikt å bidra til integrering eller sosial rettferdighet. De forstår flerkulturell kompetanse som evnen til å forstå at mennesker er grunnleggende ulike, samtidig som man ikke skal påtvinge andre mennesker egne eller andres verdier eller holdninger for å oppnå samfunnsøkonomiske målsetninger. De knytter denne kompetansen i stor grad opp mot etikk.

I et nyliberalistisk samfunn kan karriereveiledningspraksiser ses som et middel i en målsetning om å gjøre alle innbyggerne til kunnskapsarbeidere, som videre skal bidra til å gjøre Norge til en konkurransedyktig økonomi. Flerkulturell kompetanse i møte med nyliberalistiske styringsprinsipper blir dermed blant annet profesjonsetikken, og forståelsen for at menneskemøtene ikke kan formes av forventninger eller føringer fra velferdsinstitusjoner. Disse funnene kan benyttes i arbeidet med å forstå hva det innebærer å utøve karriereveiledning av høy kvalitet i en organisasjon som har et viktig integreringsmandat. Funnene kan bidra til at organisasjoner som gir karriereveiledning til flyktninger og andre nyankomne tar et blikk på organisering, rammer og ledelsen av karriereveiledningstjenestene slik at både individ og samfunn kan oppnå et større utbytte av karrierveiledningen. På denne måten kan man bidra til sosial rettferdighet for en gruppe mennesker som ofte opplever utenforskap og marginalisering i et samfunn hvor kunnskap og kompetanse verdsettes høyt.

Cultural diversity is an important feature of the social context in which career guidance occurs in Norway, and especially in the Adult Education in Oslo. In recent years, Oslo Adult Education has contributed to thousands of refugees completing both Norwegian courses, primary and secondary school, and is thus an important arena for integration. Refugees have unique and complex needs when they arrive in a new country, and good intercultural interactions are at the center of a successful integration process. When meeting with refugees, career counselors can feel like they are between a rock and a hard place, as you have to guide people who have experienced challenges that you cannot relate to, and at the same time the people you meet may have a different perception of education and work than what you yourself have. Simultaneous, career guidance theories say that it is precisely the pathfinder's starting point and assumptions that the career guidance should be based on. This means that career counselors in the Adult Education in Oslo have a complex task in dealing with both individuals and society.

The purpose of this master's thesis is to examine how an increased understanding of multicultural competence can contribute to strengthening the quality of the career guidance that occurs in Oslo Adult Education. The connection between quality and competence is clearly presented in the Quality Model in the National Quality Framework for Career Guidance. In the context of this thesis, multicultural competence is seen as a clear prerequisite for achieving high-quality career guidance for multicultural path seekers, and secondly an important prerequisite for contributing to social justice for a group of people who are very often mentioned in the statistics for low educational and occupational participation. The research project is a phenomenological study based on four qualitative interviews with career counselors in Oslo Adult Education, carried out in the spring of 2022. Informants were recruited from all over Oslo Adult Education, which is organized in six adult education centers and one service center. The findings in the study have been analyzed against relevant theory, as well as several of the components of the "Quality Model" in the National Quality Framework for Career Guidance.

Key findings from this study are: 1) the informants have ethical concerns regarding expectations and guidance from NAV in career guidance, and 2) the informants express concerns about how the organization of the career guidance for introductory participants in Oslo VO does not promote quality. This is concretized as a lack of time and resources in the organization. These findings partly confirm findings from the report "Quality in career guidance" (2022). To conclude, the informants understand multicultural competence as the ability to critically analyze the organization and framework of an offer that aims to contribute to integration and social justice. They understand multicultural competence as the ability to understand that people are fundamentally different, while at the same time not imposing one's own or other people's values or attitudes on other people in order to achieve socio-economic objectives. They largely link this competence to ethics. In a neoliberal society, career guidance practices can be seen as a means in the objective to turn all citizens into knowledge workers, who will further contribute to making Norway a competitive economy. Multicultural competence in the face of neoliberal governance principles thus becomes, among other things, professional ethics, and the understanding that human encounters cannot be shaped by expectations or guidance from welfare institutions.

These findings can be useful in regard to what it means to exercise high-quality career guidance in an organization that has an important integration mandate. The findings can contribute to organizations that provide career guidance to refugees and other new arrivals looking at the organization, framework, and management of the career guidance services so that both individuals and society can achieve a greater benefit from the career guidance. In this way, we can contribute to social justice for a group of people who often experience alienation and marginalization in a society where knowledge and competence are highly valued.