Inkluderende arbeidsliv - Ekspertbistand som virkemiddel

Abstract

Formålet med oppgaven er å utforske om et nytt virkemiddel i IA-avtalen har noe å si for det lokale IA-arbeidet. Det norske trepartssamarbeidet og avtalen om inkluderende arbeidsliv er et bærende fundament for hvordan vi i Norge jobber med å få ned sykefraværet. Innholdet i avtalen kan ha en betydning for hvilke muligheter arbeidsgivere har for å sikre at flest mulig står i jobb, lengst mulig. IA-avtalen er stadig under endring og har som formål å få ned sykefraværet uten at den rause sykepengeordningen vi har i Norge blir berørt. Den teoretiske tilnærmingen til studien er ulike perspektiver på organisasjoner og styring. Vi benytter kvalitativ metode og har intervjuet til sammen elleve informanter med erfaring med ekspertbistand som virkemiddel. Gjennom intervjuene har vi fått innsikt i tilnærmingen ledere har til et nytt virkemiddel, i tillegg til hvilke aktører de har å spille på i det daglige IA-arbeidet.

Resultatene av undersøkelsen viser at det det flere steder er en uklar rollefordeling for hvem som skal bidra med hva i prosessen rundt ekspertbistand, og at tiltaket for mange arbeidsgivere er utfordrende å anvende slik det retningslinjene er i dag. Arbeidsgiverne opplever mangelfull informasjon og lite samarbeid med NAV Arbeidslivssenter. Resultatet viser også at partssamarbeidet mellom arbeidsgiver, tillitsvalgte og verneombud er mindre til stede i de uformelle arenaene enn hva som skisseres som formålstjenlig i IA-avtalen.

The purpose of this study is to explore whether a new instrument in the IA agreement has a bearing on the local IA work. The Norwegian tripartite cooperation and the agreement on inclusive working life is a key foundation for how Norway work to reduce sick leave. The content of the agreement might have an impact on which opportunities the employers have to make sure that as many people as possible keeps working for as long as possible. The IA agreement is constantly changing, and the main goal is to reduce sick leaves without affecting the generous sick leave benefit scheme in Norway. The theoretical approach to the study is different perspectives on organizations and management. We use a qualitative method and have interviewed a total of 11 informants with experience on using expert-aid as a policy instrument. Through the interviews, we have gained insights on how the employers approaches a new policy instrument, in addition to who they have as a support in the day-to-day IA-work.

The result of our survey shows a general uncertainty about who plays what part in the process of expert aid. The policy instrument of expert aid and its guidelines are challenging for the employers to apply to as it that in several places there is an unclear division of roles for who should contribute with what in the process around expert assistance and that the measure is challenging for many employers to apply as the guidelines shows for times being. Employers experience insufficient information and little cooperation with NAV Arbeidslivssenter. It also shows that party cooperation between employer, employee representatives as well as safety delegates is less present in the informal arenas than what is outlined as expedient in the IA agreement.