Fra geografi til funksjon. En organisasjonsteoretisk analyse.

Abstract

Sammendrag

Bakgrunnen for denne masteroppgaven er en økende politisk oppmerksomhet på omstilling og omorganisering i offentlig sektor. Fornying og forbedring blir sett på som en nødvendighet for å møte fremtidige utfordringer, og dette vil øke behovet for kunnskap og erfaringer om offentlige omorganiseringsprosesser. Flere statlige etater har de siste årene gått fra en geografisk regionmodell til en funksjonsmodell. Arbeidstilsynet gjennomførte en slik omorganisering i 2020, og danner grunnlaget for denne masteroppgaven.

Betydning av utviklingstrekk som teknologi, effektivitet og demografi åpner for nye organisasjonsmodeller. Klassisk organisasjonsteori viser at de fleste organisasjoner søker stabilitet og forutsigbarhet. Hva ligger da til grunn for at organisasjoner omorganiseringer og gjennomfører slike endringsprosesser? Det blir her sentralt å se på innholdet i organisasjonsendringene og utvikle kunnskap om hva som driver fram disse prosessene, endringenes drivkrefter. Oppgaven har to problemstillinger er: «Hvilke drivkrefter og hensikter er lagt til grunn for valgt organisasjonsmodell?» og «Hvilke erfaringer har omorganiseringen gitt de ansatte?».

Problemsstillingen tar utgangspunkt i organisasjonsteori med et instrumentelt og institusjonelt perspektiv. I tillegg benyttes teori om drivkrefter for endring, og hvordan disse fremstilles og oppfattes. Perspektivene representerer ulike måter å forklare drivkrefter, endringers innhold og motiver. Oppgaven har et kvalitativ forskningsdesign. Det er benyttet ulike kilder og metoder, både dokumentanalyse og kvalitative intervjuer. Samlet sett danner disse grunnlaget for empirien.

Resultater av analysen viser drivkrefter som passer inn i begge perspektivene. Sett fra det instrumentelle perspektivet er det spesielt drivkrefter som legger til grunn en problemforståelse, som effektivisering og forvalting av ressurser som er gjennomgående. Organisasjonsendringen sees som en løsning på disse utfordringene. Sett fra det institusjonelle perspektivet er det særlig indre drivkrefter som følge av økt kompleksitet og omfang av oppgaver som er sentrale. Disse speiler et behov for økt samarbeid og spesialisering. Det er også vist til en forståelse for endring som er forenlig med myteperspektivet, der organisasjonen søker legitimitet. Av sentrale erfaringer er opplevelsen av økt styring og kontroll tydelig. Her fremheves også opplevd begrensing i reell medvirkning og et endret arbeidsmiljø med stor distanse mellom de ulike enhetene organisasjonen.

Abstract

The background for this master's thesis is reorganisations in the public sector. There is an increasing political awareness of restructuring and change in the public sector, where renewal and improvement are seen as a necessity to meet future challenges. This will increase the need for knowledge and experience about such reorganization processes. In recent years, several government agencies have moved from a geographical regional model to a functional model. The Norwegian Labour Inspection Authority carried out such a reorganization in 2020 and forms the basis for this master's thesis.

The importance of development features such as technology, efficient use of resources and demography opens new organizational models. Classical organizational theory shows that most organizations seek stability and predictability. Based on this, what makes organizations initiate reorganizing and implementing change processes? It will be important here to look at the content of the organizational changes and develop knowledge about what drives these processes. The thesis has two issues: "Which driving forces and intentions are the basis for the chosen organizational model?" and "What experiences has the reorganization given the employees?" The thesis is analysed through organizational theory, with focus upon an instrumental and institutional perspective. In addition, a perspective on the driving forces for change is used, and how these are presented and perceived. The perspectives represent different ways of explaining driving forces and motives. The thesis has a qualitative research design. Both document analysis and qualitative interviews have been used as methods. Taken together, these form the basis of the empirical evidence.

The analysis shows findings that conform to both perspectives. From the instrumental perspective there is a perceived distance between goal and reality, such as improved resource efficiency and management. The organizational change is seen as a solution to these challenges. From the institutional perspective, it is especially internal driving forces as a result of increased complexity and extent of tasks that are central. These reflect a need for increased collaboration and specialization. References is also made to an understanding of change that is compatible with the myth perspective, where the organization seeks legitimacy. Key experiences show increased management and control. The perceived limitation in real participation and a working environment with a large distance between the various units of the organization are also emphasized here.