Kunnskap- og kompetansedeling i politiet - muligheter og begrensninger

Abstract

Hensikten med studien er å undersøke hvordan det jobbes med kunnskap- og kompetansedeling innenfor etterforskningsfaget i politidistriktene, og hva som bidrar til å påvirke muligheten for å lykkes med dette arbeidet, noe som utgjør problemstillingen i studien. Tematikken er interessant sett i lys av etterforskningsløftet som ble initiert i etterkant av politireformen, der det blant annet pekes på utfordringer knyttet til manglende systematikk, styring og ledelse innenfor etterforskningsfaget. Offentlige rapporter og utredninger viser at kulturen for deling av erfaringer, evaluering og kompetanse ikke har vært god nok. Oppgaven er i sin helhet strukturert etter tematikken i de tre forskningsspørsmålene. Studien har en kvalitativ tilnærming, med bruk av et casedesign, hvor kvalitative og kvantitative metoder kombineres gjennom metodetriangulering. Studien har en deduktiv tilnærming hvor datamaterialet analyseres i henhold til den hermeneutiske tradisjonen, og drøftes opp mot etablert teori og tidligere forskning, sett i lys av forskningsspørsmålene.

Studien viser at kunnskaps- og kompetansedelingen innenfor etterforskningsfaget påvirkes av organisatoriske strukturer og rammevilkår, ledelse, kultur, motivasjon og individuelle forutsetninger. Det er høy motivasjon for kunnskap- og erfaringsutveksling blant både ledere og etterforskere. Det deles mest kunnskap innenfor arenaer der etterforskerne har muligheter for tett samarbeid gjennom fysiske samarbeidsarenaer. Studien viser at det er høy grad av psykologisk trygghet og tillit blant etterforskerne, noe som har en positiv effekt på kunnskapsdelingen og læringskulturen. Tilbakemeldingskulturen fremstår som varierende og til tider fraværende. Kulturen for kunnskap- og kompetansedeling fremstår som varierende mellom tjenestesteder og blir påvirket av sentrale faktorer som ledelse, lokale forutsetninger og rammevilkår, noe som fører til ulike muligheter for å kunne prioritere og gjennomføre formelle og uformelle aktiviteter knyttet til kunnskapsutvikling. Funnene indikerer at grad av kunnskaps- og kompetansedeling avtar der muligheten for tett samarbeid ikke er til stede, noe som også reflekteres gjennom avtagende grad av deling når avstandene mellom organisatoriske enheter og ansatte øker. Manglende etablerte samarbeidsarenaer på tvers av enheter og geografiske driftsenheter, samt mellom de ulike politidistriktene medfører dårligere forutsetninger og mulighetene for å oppnå organisatorisk læring.

The aim of this master thesis is to examine how knowledge creation and knowledge sharing among crime investigators in informal and formal settings are conducted. The purpose of the thesis is also to examine what promotes and inhibits the opportunities to achieve knowledge creation and knowledge sharing among investigators. This topic is interesting to examine in relation to objectives within the field of investigation that came after the Norwegian Police Reform, where key shortcomings are associated with the lack of systematics, management and leadership within the investigation field. Previous public reports and studies show that the culture for sharing experiences, competence and case evaluation within the investigative community had some shortcomings. The thesis has a case study design with a qualitative approach, where qualitative and quantitative methods are combined through mixed methods. The thesis has a deductive approach where the data material is analyzed according to the hermeneutic tradition, and is discussed against established theory and previous research, and further discussed in accordance with the research questions. The findings in this thesis indicates that the division of knowledge and competence within the field of investigation is influenced by organizational structures and framework conditions, leadership, culture, motivation and individual prerequisites. The findings show a high motivation for sharing and exchanging expertise among both leaders and investigators. This happens most frequently within arenas where investigators have opportunities for close collaboration through physical arenas. The findings show a high degree of psychological safety and trust among the investigators, which has a positive effect on the sharing of knowledge and the learning culture. The culture of feedback appears to be varied and is sometimes absent. The culture for sharing expertise appears to vary between different police districts, and is influenced by key factors such as leadership, local prerequisites and frame conditions, which leads to different opportunities to be able to prioritize and carry out formal and informal activities related to knowledge development. The findings indicate that the degree of knowledge creation and knowledge sharing is reduced in cases where the possibility for close collaboration is not present. The findings indicate a decreasing degree of sharing when the distances between organizational units and employees increase. Lack of established arenas for cooperation between different units with different geographical locations within the investigative community, leads to worse conditions and opportunities for achieving organizational learning.