Kvalifisering til førstelektor - en analyse av søkeres og komiteers forståelse og praktisering av opprykkskriteriene

Abstract

Denne rapporten er resultatet av et felles forskningsprosjekt mellom Høgskolen i Innlandet og NTNU. Formålet med prosjektet var å avdekke bredden i søkeres og komiteers forståelse og praktisering av opprykkskriteriene ved søknad om stilling eller opprykk til førstelektor. Videre ønsket vi å kartlegge uavklarte områder og misforståelser som kan bidra til den store variasjonen i forståelsen av førstelektorkompetansen.

I prosjektet analyserte vi 9 søknader til stilling og 22 søknader om opprykk til førstelektor, alle med tilhørende komitevurdering. Aspekter vi undersøkte var 1) formalia, dvs. komitesammensetning, lengde og struktur på søknader og vurderinger, og referanser til lovverk og retningslinjer; 2) profileringsdokument, læringshistorie og pedagogisk ståsted som grunnlag for søknad og vurdering; 3) søkernes og komiteenes tolkning av lovverk og retningslinjer; 4) hvordan søkere og komiteer forholder seg til kriteriene i Forskrift om ansettelse og opprykk: og 5) hvordan komiteene forholder seg til søkernes dokumentasjon av kvalifiseringsarbeidet (vedlegg).

Resultatene av analysene viser at koblingen mot PhD-graden blir det mest styrende enkeltelement både for søkere og vurderingskomiteer. Dette setter en norm for nivå og omfang i kvalifiseringsarbeidet, til tross for UHRs forsøk på å støtte opp om en videre profesjonsforståelse gjennom sine veiledninger.

Vi håper at vi gjennom denne rapporten kan gjøre aktører i UH-sektoren bevisst på svakheter i gjeldende praksis. Vår anbefaling er at institusjonene og UHR bør vurdere å utarbeide en felles norm som kan bidra til et felles diskurs og praksis og dermed en mer rettferdig prosess for søkerne og komiteene.

Abstract: This report is the result of a joint research project between Høgskolen i Innlandet and NTNU. The purpose of the project was to uncover the width of applicants' and committees' understanding and practice of the promotion criteria when applying for a position or promotion to associate professor. Furthermore, we wanted to map unclear areas and misunderstandings that can contribute to the great variation in the understanding of the associate professor competence.

In this project, we analyzed 9 applications for a position and 22 applications for promotion to associate professor, all with associated committee assessments. Aspects we examined were 1) formalities, i.e. committee composition, length and structure of applications and assessments, and references to legislation and guidelines; 2) profiling document, learning history and pedagogical point of view as a basis for application and assessment; 3) the applicants' and committees' interpretation of legislation and guidelines; 4) how applicants and committees relate to the criteria in the Regulations on employment and promotion: and 5) how the committees relate to the applicants' documentation of the qualification work (appendices).

The results of the analyzes show that the reference to the PhD degree is the single most governing element both for applicants and assessment committees. This sets a standard for the level and scope of the qualification work, despite attempts by Universities Norway (UHR) to support further professional understanding through their guidelines.

We hope that through this report, we can make actors in the HE sector aware of weaknesses in current practices. Our recommendation is that institutions and UHR should consider drafting a common norm that can contribute to a shared discourse and practice, and thus a fairer process for both applicants and the committees.