Historisk empati i globalhistorie; Undervisning om folkemordet i Kambodsja og elevers muligheter til å utvikle historisk empati

Abstract

Denne masteravhandlingen er en kvalitativ studie som ser på i hvilken grad elever på ungdomsskolen utvikler historisk empati om mer distanserte hendelser. For å finne ut av dette har jeg brukt folkemordet i Kambodsja som tema. Datamaterialet er innhentet fra elevtekster hvor jeg har undervist om temaet selv, samt observasjon fra undervisningstimene. Undervisningstimene er basert på Jason Endacott og Sarah Brooks sin instruksjon for å utvikle historisk empati.

Teorien som ligger til grunnlag for empirien i oppgaven er basert på historisk empati og perspektiver, og historiedidaktikk. Det inkluderer ulike definisjoner av perspektiver, historiebevissthet, årsaksforklaringer, bruk av skriveoppgaver og sensitive temaer.

Resultatene tilser at elevene utviklet historisk empati, noen i høyere grad enn andre. Fra kartleggingen til den avsluttende oppgaven kan man se at den affektive siden ved historisk empati ble utviklet mest. Enkelte elever fremviste historisk empati bedre muntlig, mens andre viste dette bedre skriftlig. Selve temaet var engasjerende for mange elever, men for lærere finner man både styrker og utfordringer ved å bruke folkemordet i Kambodsja som tema. Historisk empati som begrep er ikke definert i læreplanen, men man finner likevel begrepet nevnt i kjerneelementer i samfunnsfag og begrepet kan kobles mot noen kompetansemål.

This master thesis is a qualitative study that investigates the extent to which students at secondary school develop historical empathy about more distant events. To investigate this, have I used the genocide in Cambodia as a topic. The data is collected through student texts, where I have held the classes, and observation. The classes are based on Jason Endacott and Sarah Brooks’ instruction for developing historical empathy.

The theory underlying the empirical work is based on historical empathy, perspectives, and history didactics. It includes different definitions of perspectives, history awareness, explanations of causes, writing assignments and sensitive subjects.

The results indicates that the students developed historical empathy, some more than others. From the mapping to the final assignment, you can see that the affective side of historical empathy is the most developed. Some students displayed historical empathy better verbally, while some displayed it better in writing. The topic was engaging for many of the students, but for teachers there are both strength and challenges in using the genocide in Cambodia as a topic. Historical empathy as a concept is not defined in the curriculum, but one nevertheless finds the concept in the key elements of social studies and the term can be connected to some of the competence aims.