Deltakelse i et profesjonelt læringsfellesskap og kroppsøvingslæreres syn på danning: erfaringer fra et fire ukers Lesson Study-prosjekt

Abstract

Denne masteroppgaven handler om hvordan profesjonelle læringsfellesskap kan påvirke kroppsøvingslæreres syn på dannelse. Formålet med denne studien var å utforske hvordan en intervensjonsperiode ville påvirke en gruppe informanters holdninger til det profesjonelle læringsfellesskapet, og deres kompetanse til å tilrettelegge for danning, etter erfaringer de får fra et fire ukers aksjonsforskningsprosjekt. Det er informantene sine erfaringer, tanker og opplevelser rundt profesjonelle læringsfellesskap og danning som danner grunnlaget for resultatene i oppgaven.

Kroppsøving er et fag som skal stimulere til livslang bevegelsesglede og en fysisk aktiv livsstil (Kunnskapsdepartementet, 2019, s.2). For å få til dette, krever det at faget legger til rette for positive opplevelser gjennom varierte aktiviteter og bevegelsesformer. Læreren har en stor oppgave for å gi elevene disse positive erfaringene, og vil derfor ha stor nytte av å ta del i et profesjonelt læringsfellesskap. Skolen forplikter seg til å opprette et godt profesjonelt læringsfellesskap, der lærerne får mulighet til å utvikle egen kompetanse og forståelse for faget, og dermed utvikle en sterkere pedagogisk praksis (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.20).

Det teoretiske grunnlaget for oppgaven er delt inn i to hoveddeler, der det profesjonelle læringsfellesskapet og danning legges frem. Det profesjonelle læringsfellesskapet omhandler viktigheten og verdien av et profesjonelt samarbeid med et mål om å utvikle egen kompetanse for egen praksis. Videre tar oppgaven for seg danning, med utgangspunkt i Klafkis dannelsesteoretiske perspektiv. Dette er grunnet at hans perspektiv har et helhetlig syn på danning, noe som er relevant for kroppsøvingsfaget (Engebretsen, 2016, s. 94). Avslutningsvis omhandler det teoretiske grunnlaget kroppslig danning og dannelse i kroppsøving.

Oppgaven har en kvalitativ tilnærming med intervjuer av totalt fem informanter på én skole, fordelt på fire klassetrinn. For å besvare problemstillingen ble det gjennomført en intervensjonsperiode som strakk seg over fire uker. Både før og etter intervensjonen ble læreres tanker og erfaringer rundt profesjonelle læringsfellesskap og danning kartlagt, gjennom kvalitative intervjuer. Fem måneder etter intervensjonsperioden ble det gjennomført en fokusgruppesamtale for å se om prosjektet hadde noen virkning.

Funn i denne masteroppgaven viser til lav grad av endring i informantenes praksis, innenfor det profesjonelle læringsfellesskapet, i etterkant av intervensjonsperioden. Til tross for dette belyses viktigheten og verdien av samarbeid med kolleger i utarbeiding og planlegging av kroppsøvingsfagets praksis. Dessverre opplever informantene at det ikke rikelig med tid og ressurser til å arbeide i profesjonelle læringsfellesskap i kroppsøving på en god måte. Når det kommer til informantenes kompetanse til å legge til rette for dannelsesprosesser kan vi se tendenser til kompetanseutvikling. Informantene ble tydeligere på hva danning i kroppsøving innebærer, og hvordan tilrettelegge for dette. For å fremme en god dannelsesprosess for enkeltindividet var informantene spesielt opptatt av å fremme trygghet og mestring i faget, der dette burde skje gjennom å jobbe med et tema over en lenger periode. På denne måten kunne det gi en større sammenheng over praksisen som utføres i faget.

Nøkkelord: kroppsøving, profesjonelle læringsfellesskap, danning, lesson study, kvalitativ metode, trygghetsfølelse, og mestring.

This master's thesis is about how professional learning communities can influence physical education teachers' view of education. The purpose of this study was to explore how an intervention period would affect a group of informants' attitudes towards the professional learning community, and their competence to facilitate formation, after experiences they gain from a four-week action research project. It is the informants' experiences, thoughts and opinions around professional learning communities and formation that form the basis for the results in the thesis.

Physical education is a subject that will stimulate lifelong enjoyment of movement and a physically active lifestyle (Kunnskapsdepartementet, 2019, s.2). In order to achieve this, it requires that the subject facilitates positive experiences, through varied activities and forms of movement. The teacher has a big task to give the pupils these positive experiences and will therefore benefit greatly from taking part in a professional learning community. The school is obliged to create a good professional learning community, where the teachers have the opportunity to develop their own competence and understanding of the subject, and thus develop a stronger pedagogical practice (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.20).

The theoretical basis for the thesis is divided into two main parts, where the professional learning community and formation are presented. The professional learning community deals with the importance and value of professional collaboration with the aim of developing one's own competence for one's own practice. Furthermore, the thesis deals with formation, based on Klafki's theoretical perspective on formation. This is because his perspective has a holistic view of education, which is relevant for the physical education subject (Engebretsen, 2016, s. 94). In conclusion, the theoretical basis deals with physical literacy and formation in physical education. The assignment has a qualitative approach with interviews of a total of five informants at one school, from four different grades. In order to answer the main topic question, an intervention period spanning four weeks was carried out. Both before and after the intervention, teachers' thoughts and experiences regarding professional learning communities and formation were mapped, through qualitative interviews. Five months after the intervention period, a focus group interview was conducted to see if the project had any effect.

Findings in this master's thesis indicate a low degree of change in the informants' practice, within the professional learning community, after the intervention period. Despite this, the importance and value of collaboration with colleagues in the preparation and planning of the physical education subject's practice is highlighted. Unfortunately, the informants feel that there is not enough time and resources to work in professional learning communities in physical education in a good way. When it comes to the informants' competence to facilitate for formation, we can see tendencies towards competence development. The informants became clearer about what formation in physical education entails, and how to facilitate this. In order to promote a good educational process for the individual, the informants were particularly concerned with promoting security and mastery in the subject, where this should happen through working with a theme over a longer period. In this way, it could provide a greater coherence over the practice carried out in the subject.

Keywords: physical education, professional learning communities, formation, lesson study, qualitative method, sense of security, mastery