Å gjøre ADHD - En kvalitativ studie om kvinners opplevelser med å få diagnose ADHD i voksen alder.

Abstract

Denne masteroppgaven omhandler opplevelser knyttet til sen-diagnostisering av ADHD hos kvinner. Det blir poengtert at det er positivt og viktig å få diagnosen, for å vite hvordan ADHD kan påvirke hvordan man opplever å mestre hverdagslivet. På lik linje som man må lære seg andre sosiale spilleregler, må man lære seg hvordan man lever med ADHD. I denne oppgaven blir opplevelser fra udiagnostisert barndom og utfordringer knyttet til feildiagnostisering belyst. Deltakernes historier danner et empirisk grunnlag som blir analysert og drøftet i et sosialkonstruktivistisk perspektiv. Innfallsvinkelen er basert på Doing gender av West og Zimmerman fra 1987, og bidrar til å forstå problemstillingen i en sosial kontekst.

Det er brukt kvalitativ metode med forskingsintervjuer for innsamling av datamateriale. Tematisk analyse er benyttet for å presentere og tolke funn fra intervjuer. Førforståelsen for prosjektet har en sosial orientering fra et utenfra perspektiv, med den hensikt å lære mer om fenomenet ADHD hos kvinner. Det er gjort et strategisk utvalg, hvor deltakerne består av fem kvinner over 20 år som har fått diagnostisert ADHD i løpet av de siste tre årene. I tråd med behandling av materiale og kvinnenes personvern, er det tatt etiske hensyn i arbeidet med transkribering, lagring og anonymisering av informasjon for å kunne gjennomføre arbeid med analyse og videre drøfting.

Prosjektets resultater viser at kvinner diagnostisert med ADHD i voksen alder, opplever at det er positivt å få diagnosen ADHD, da det kan bidra til livsmestring. Ved å vite om sin diagnose har kvinnene i det empiriske forskingsprosjektet opplevd at deres hverdagsliv har endret seg. Deltakerne forteller om utfordringer knyttet til sin udiagnostiserte barndom. Det blir vist til andre vansker og utfordringer som kan forekomme ved ubehandlet ADHD hos jenter og kvinner. Det blir presentert forandringer som har skjedd i kvinnenes liv etter at de fikk diagnose ADHD, da de har fått verktøy for å håndtere hverdagslivet. Viktigheten av kunnskap rundt tematikken blir trukket frem som en sosial faktor og knyttet opp mot livsmestring.

This master's thesis deals with women’s experiences with being diagnosed with ADHD in adulthood. It is emphasized that it is positive and important to receive the diagnosis in order to know how ADHD can affect the ways one experiences coping with everyday life. Just as one must learn other social rules, one must also learn how to live with ADHD. In this thesis, experiences from undiagnosed childhood and challenges related to misdiagnosis are illuminated through lived stories. The stories form an empirical basis that is analyzed and discussed from a social constructivist perspective. The approach is based on West and Zimmerman’s Doing gender theory and contributes to understanding the problem in a social context.

Qualitative research interviews were used to collect data material. Thematic analysis was used to present and interpret findings from the interviews. The pre-understanding for the project has a social orientation from an outsider perspective, with the aim of learning more about the phenomenon of ADHD in women. A strategic selection was made, where the participants consist of five women over the age of 20 who have been diagnosed with ADHD within the last three years. In line with how the empirical data has been treated, ethical considerations have been taken in the transcribing, anonymization and storage process to maintain their privacy.

The project's results show that women diagnosed with ADHD in adulthood, experience it as positive to be diagnosed with ADHD as it can contribute to life management. By knowing about their diagnosis, the women in this empirical research project have experienced change in their everyday lives. The participants talk about challenges related to their undiagnosed childhood. Other difficulties and challenges that can occur as a consequence of untreated ADHD in girls and women were prominent in the participants. Changes that have occurred in the women's lives after being diagnosed with ADHD are presented, as they have received tools to manage everyday life. The importance of a more general knowledge about the topic is highlighted as a social factor that contributes to mastering our own everyday life.