Arabiskspråklige foreldres erfaringer og opplevelser - En kvalitativ studie av skole-hjem samarbeid

Abstract

Norsk sammendrag Den norske skolen er stadig i utvikling for å inkludere alle barn og deres familier inn mot skolen og dets mandat. Politiske styringsdokumenter, lover og lærerplaner legger grunnmuren for opplæringen samt skolens oppgave om å ivareta elevmangfoldet som stadig utvikler seg. Skolen skal i tillegg se på alle språk og kulturer som en ressurs, selv om forskning konstaterer med at skolen er dominert av majoritetens kulturelle normer og språk. Dette legger vanskelige føringer for å iverksette et godt skole-hjem samarbeid og følge styringsdokumentene. Den norske skolens ambisjoner og mål om inkludering og å se på mangfoldet som en ressurs viser seg hittil å ikke leve opp til forventningene. Skolene fremstår enda med et utgangspunkt som tar for seg en mer generell vinkel mot tilpasset opplæring uten å se på barnet og familiens bakgrunn, behov og muligheter. En destruktiv konsekvens av et smalt syn på inkludering og tilpasset opplæring kan være at skolene ikke makter å ta for seg alle de unike barna og foreldrene deres som resulterer i et tap for videre samfunn. Vi er heldige med et voksende mangfold i Norge som vi må imøtekomme og inkludere etter beste evne.

Hensikten med min kvalitative undersøkelse er å løfte frem arabiskspråklige foreldres erfaringer og opplevelser rundt skole-hjem samarbeid. Ettersom forskning viser at vi fortsatt er et godt stykke unna å legge til rette for alle hjem, ser jeg det hensiktsmessig å undersøke hva denne gruppen foreldre kan belyse. Valget på arabiskspråklige foreldre faller på bakgrunn av min egen oppvekst og språk. Jeg mestrer språket og kjenner godt til kulturen som har gitt meg gode muligheter til å komme i dybden i deres livsverden. Undersøkelsen har tatt for seg fem arabiskspråklige foreldre med bakgrunn fra et bredt spekter innenfor de arabisktalende landene i verden. Undersøkelsene fant sted både i hjemmene deres og på skolen til barna, der jeg gjennomførte semistrukturerte intervjuer hovedsakelig på arabisk. Funnene i undersøkelsen analyseres og deretter drøftes i lys av teorier og forskning om skole-hjem samarbeid og de forskjellige møtepunktene, anerkjennelse, kultur og språkforskjeller.

Funnene viser at foreldrenes forventninger til samarbeidet er lavere enn hva som ønskes av skolene. I tillegg viser funnene en rekke kulturelle forskjeller som påvirker opplevelsen foreldrene har om skolens syn på dem. Mangel på kunnskap og forventningsavklaring har også en stor rolle for hvor involverte foreldrene er. Det fører til at foreldrene opplever møtene med skolen som et hav av informasjon de må sluke uten å ha en tellende stemme inn mot barnas opplæring og tilpasning. Funnene vil bli drøftet med den hensikt om å se etter mulige fremgangsmåter og endringer for å bedre samarbeidet ut ifra de utfordringene som skildres.

Abstract The Norwegian education system is continuously evolving to include all children and their families within the school and its mandate. Educational policy documents lay the foundation for education as well as the school's responsibility to care for the diversity of students that is constantly evolving. Additionally, the school should view all languages and cultures as a resource, although research shows that the school is dominated by the cultural norms and language of the majority. This poses difficult challenges for implementing effective school-home collaboration and following the policy documents. The ambitions and goals of the Norwegian education system towards inclusion and viewing diversity as a resource have thus far not lived up to expectations. The schools still take a general approach to adapted education, without considering the background, needs, and opportunities of the child and their family. A destructive consequence of a narrow view of inclusion and adapted education is that the schools may not be able to address all the unique children and their parents, resulting in a loss for society. We are fortunate to have a growing diversity in Norway, which we must accommodate and include to the best of our ability.

The purpose of my qualitative study is to highlight Arabic-speaking parents' experiences and perceptions of school-home collaboration. As research shows that we are still a long way from accommodating all homes, I find it appropriate to investigate what this group of parents can illuminate. The choice of Arabic-speaking parents is based on my own upbringing and language proficiency. I am proficient in the language and culture, which has provided me with good opportunities to delve into their world. The study examines five Arabic-speaking parents from a broad range of Arabic-speaking countries in the world. The interviews were conducted mainly in Arabic and took place both in their homes and in schools. The findings of the study are analyzed and then discussed in light of theories and research on school-home collaboration and the different meeting points, recognition, cultural and linguistic differences.

The findings show that parents' expectations for collaboration are lower than what is required of schools. In addition, the findings reveal a range of cultural differences that impact the parents experience of how the school perceives them. Lack of knowledge and clarification of expectations also play a significant role in how involved the parents are. This leads to parents experiencing meetings with the school as a deluge of information they must swallow without having a significant say in their children's education and adaptation. The findings will be discussed with the purpose of identifying possible approaches and changes to improve collaboration based on the challenges described.